Nedenstående er ikke akkurat en "modul", og ikke er den akkurat ny heller (den ble bygget for 31 år siden...), men den viser i hvert fall en enkel og oversiktlig måte å legge opp kabler på.
Det som befinner seg på oversiden av sponplaten er et lite utstillingsanlegg på 114 x 250 cm bygget for automatisk drift. På undersiden er det satt opp rekker med øyeskruer som alle kabler trekkes igjennom. Dermed er det enkelt å trekke inn nye kabler eller fjerne gamle etter behov, samt å drive feilsøking. Hvis kapasiteten etterhvert overskrides er det bare å sette opp en ny rekke øyeskruer ved siden av.
Kabler som går til ømfindtlige endepunkter som ikke tåler noe særlig strekk i kablene er terminert på en loddelist ved endepunktet.
Noen av endepunktene er signaler eller belysning som er regulert med motstander montert på loddelistene.
Ved tverrstiverne bores huller av omtrent samme størrelse som øyeskruene.
For anlegg bygget på åpent rammeverk plasseres øyeskruerekkene på rammeverket i stedet for på platen som vist her.

På digitalstyrte anlegg vil behovet for kabler være mindre enn på analoge anlegg, men prinsippet er like brukbart.

Mange FREMO moduler ligger nok dessverre milevis unna den ryddigheten som Helge viser på undersiden. Tror ikke det er mange som hadde kommet igjennom hans kontroll uten en mangellapp eller femti.
Noen oppviser en helt utrolig ledningssalat, med lange og løse ledninger som lett henger og slenger. Disse henger seg lett opp i noe og rives løs under transport og montering. Det er tilbrakt mange unødvendige timer under moduler med loddebolt for å forsøke å finne ut hvor en ledning skulle ha vært.
Er ledningsopplegget ryddig og pent under (dette gjelder særlig stasjonsmoduler) er som regel den tekniske kvaliteten på resten av modulen på topp også.