Gangtøyet på lokomotivene var opprinnelig blankpusset med en kontrastfarge malt i fyllingene på veiv og kopplestenger. I følge spesifikasjonene for leveringen av damplokomotiver som jeg kjenner til, skulle disse fyllingene males med samme farge som lokomotivrammen. Etter krigen fikk man et standariseringsprogram for lokparken hvor blandt annet fargene på lokomotivene ble spesifisert. Dette skjedde i slutten av 1940 tallet og Jernbanemuseet kan sikkert bidra med opplysninger vedrørende dette. Verkstedene begynte etterhvert å male hele gangtøyet med grå maling og la inn en passende fyllfarge i stengene. De fargene undertegnede har funnet på de lokene NJK har satt i stand er sort, rød, grå og blå. Gråfargen mistenker jeg at stammer ifra at stengene først ble malt helgrå før de så malte over med fyllfargen. Mao stengene har aldri hatt grå fyllfarge slik 236 på Krøderbanen er malt med i dag (dette var nemlig noe jeg gjorde på 1980 tallet da loket ble overhalt på Grorud Vst.fordi jeg ikke viste bedre)Dette loket fant vi rester av blåmaling under den røde fargen i fyllingene da vi polerte opp hele gangtøyet som da hadde vært gråmalt med røde fyllinger.
Så de fargene vi da sitter igjen med er: Brun (rammefarge) Gul (nevnt i tråden) Blå Sort Rød
Så kan man jo forsøke å plassere disse geografisk.
Håper dette var noen greie tips Frode.
Hilsen Jan S.

Standardiseringen etter krigen innebar videreføring av de fargene som ble benyttet i leveransebetingelsene. Dette ble bl.a. nedfelt i det trykket som heter Vedlikehold av rullende materiell - husker ikke nummeret. Det trykket tror jeg ble utgitt siste gang rett før 1950? Her står det fortsatt at fyllingene i veiv- og kobbelstenger skal være i rammefargen, som skal være brun.

I følge laboranten på Vst. Grorud, fulgte en i NSB dette trykket konsekvent til en stund etter at "Vekk med dampen" ble lansert. Hans forklaring var at det ikke var så nøye med materiell som snart skulle utrangeres. På slutten av 50-tallet trodde mange at dampdriften skulle være slutt i løpet av få år. Utover den nevnte laboranten på Grorud, har jeg ikke truffet noen NSB-ansatte som har vært gode kilder på farger på rullende materiell - bare mye "manns minne".

I tillegg til Jans liste over benyttede farger, så var det også noen damplok på 60-tallet som gikk med umalte fyllinger. Da fikk stengene et utseende som kunne minne om en skiftenøkkel. Jeg antar at dette var et resultat av at verkstedene fikk vaskemaskiner som fjernet malingen med kjemikalier og/eller damp.