Helt enig i det.

Men etter å ha jobbet i statlig virksomhet i over 20 år, har jeg observert (minst) ytterligere en årsak til omorganiseringer: En ny toppsjef som skal markere seg. Mange store offentlige etater får ny toppsjef - på åremål, og ganske snart setter han/hun i gang med omorganisering, ny grafisk profil, kanskje nytt navn, ny ledergruppe osv. De ansatte "kastes opp i luften", store prosesser settes i sving, de ansattes kompetanse skal kartlegges (!), man må søke på sin gamle jobb osv.osv. Det skapes usikkerhet, produktiviteten går ned, mange slutter, nyansatte uten erfaringsbasert kompetanse kommer inn osv.

"Så flott", får toppsjefen høre fra deptartement / direktorat, så flink du er! Det tar noe tid før den nye organisasjonen har satt seg, første åremål til toppsjefen er ute, åremålet forlenges ... men straks etter setter toppsjefen i gang med å søke på en ny toppjobb. Før han/hun rekker å få effektene av omorganiseringen i bakhodet er vedkommende over i ny jobb. I en annen etat ... og til en ny omorganisering.

Litt satt på spissen kanskje, men jeg tror mange vil kjenne seg igjen, bl.a. i Bane NOR. Men av en eller annen merkelig grunn er det omorganiseringer på selskapsnivå, f.eks. jernbanereformen, som får den store oppmerksomheten. Men interne omorganisering kan være mye mer brutale, ha mye større konsekvenser.