Med Noasarkvær som ikke ser ut til å slutte, brukte jeg litt tid i dag på museumsbildene her på NJK og kom over en serie tatt i 1978 da 236 ble flyttet fra Ski og opp til Kløftefoss. Jeg ser at kobbelstengene var malt rød den gangen. De har vært Marienborg blå siden og nå tror jeg de er lysegrå (Kronstad?) Kan noen av ekspertisen her fortelle litt om disse fargene, hva 236 hadde av farger under tjenestetiden og tankene bak malingen siden? Andrew

De blir sikkert lilla som på 225 etterhvert:)

Fyllingene i veiv- og koblestenger på norske damplok skulle i utgangspunktet ha samme farge som lokrammen (brun). I damplokenes senere tid utviklet det seg en uatorisert praksis ved at noen av verkstedene tok seg til å male "sin" farge på en del av de lokene som var inne til revisjon eller reparasjoner, men dette var åpenbart ikke helt systematisk.

Stengene på 236 hadde røde fyllinger da NJK overtok ansvaret for loket. Dette ble videreført i en del år inntil de ble malt grå, slik de nå er. 236 har meg bekjent ikke hatt blå fyllinger i stengene.

Hvilke verksteder brukte hvilke farger ?

Brukte ikke Krossen lyseblå?

Jeg tror ikke man skal legge for mye vekt på hvordan malerkosten ble svingt over damplokene på 50- og kanskje særlig på 60-tallet. Jeg har aldri hørt om noen sentrale eller lokale direktiver vedrørende fyllingsfarger utover de gamle retningslinjene om at stangfyllingene skulle ha samme farge som rammen. Etter at "Vekk med dampen"-programmet ble lansert på 50-tallet brydde nok administrasjonen seg fint lite om slike ting som maling og andre estetiske forhold, da dreide det seg nok mest om å holde lokene gående så lenge man måtte. Damplokene skulle jo snart vekk uansett.

Marienborg var meg bekjent eneste verksted som brukte blå farge i stangfyllingene. Så vidt jeg har forstått var dette et fenomen som oppstod helt mot slutten av damplokenes driftstid. Siden Marienborg var et av de siste verkstedene som reviderte damplok i et etter norske forhold større omfang er det ikke unaturlig at relativt mange av de fargebildene som finnes av norske damplok viser Marienborg-revidere lok. Lyseblå fyllinger sammen med røde hjulringer og fotbrett er jo også svært iøynefallende, og dermed lett å huske.
Sundland brukte vel røde fyllinger, mens det vanlige var sorte, grå eller brune fyllinger. Jeg har sett utrangerte lok med noe som kunne ligne på gule eller gulbrune fyllinger, men det kan like gjerne ha vært brun (rammebrun) farge som har forvitret.

Personen som er årsaken til at stengene på 236 er grå sitter nå å svarer ditt innlegg. Loket har aldri hatt grå fyllinger i stengene. Det var en kreativ ung Salvesen som i begynnelsen av 80-tallet malte fyllingene og kanten rundt fotbrettet grått. Årsaken til dette var at vi hadde hatt en større jobb med loket på verksted Grorud og loket ble malt opp igjen. Vi diskuterte da litt frem og tilbake om vi skulle male fyllingene i "Vst Groruds farge". Det var noen av "gamlekara" på verkstedet som mente at Grorud malte stengene på lokene grå......dette synes vi hørtes greit ut og da ble fyllingene grå siden vi hadde gjort en såpass stor jobb med loket på Grorud. I senere tid tror jeg ikke vi oppfattet fyren riktig. Det han mente var nok at hele stangsettet ble malt grått med annen farge i fyllingene. Dette var nemlig helt vanlig praksis på mange lok. Sort var derimot en farge som Grorud brukte i fyllingene så dette hadde blitt mere riktig. Når det gjelder 236 så er det riktig som Helge beskriver om rødfargen. Vi fant også rester av blåfarge og sort under det røde da vi pusset opp og polerte gangtøyet den gangen.
Så kort oppsumert så er det like riktig å ha grått som rosa...jeg håper noen tar seg bryet med å male de røde evnt. blå igjen.
Kanten rundt fotbrettet ble ble forøvrig rød igjen etter noen år og det er bra.

Jeg lurte en stund på om det faktisk fantes en slags fargekode inad i NSB for de ulike verkstedene, og at den ble brukt på fyllingene for raskt å kunne se hvor loket var revidert hen. Verkstedskontoret i h-administrasjonen brukte nemlig i en årrekke en bestemt fargekode i sine grafiske framstillinger av revisjoner ved lokene. Koden er slik:

• rød - Drammen
• grå - Oslo
• lilla - Bergen
• blå - Hamar
• grønn - Trondheim
• brun - Kristiansand
• gul - Narvik
• sort - Stavanger

Men akk, siden blått her er Hamar og ikke Trondheim, er det nok ingen kobling likevel. Brunt i Kristiansand tror jeg derimot passer bra med noen av lokene på Arendalsbanen som vel hadde slik farge i fyllingene på slutten.

Nå har 225 lilla fyllinger. SLik sett burde det heller vært 255 som fikk den fargen....

Det blir litt feil å gjøre disse fyllingene i veivene til vitenskap. Avvikende farger i veivene var jo nærmest "sivil ulydighet" uten særlig innslag av systematikk.

Med unntak av Marienborg, som i denne nokså korte perioden i slutten av dampdriften konsekvent holdt seg blått, så var fargevalgene i veivene styrt av hva en hadde for hånden, hva en syntes var fint og hva som falt en inn. Kronstad ser ut til å være verkstedet som lengst holdt seg til boka.

At vi har et par lok som er malt opp i slik 60-tallsutførelse er greit, men flertallet bevarte lok har en utførelse som utmerket tåler å males opp etter skjemaet. Om lokene derimot skal være slik de stort sett var på 60-tallet, så var inntrykket møkkete og "kølsvart".

"Vi fant også rester av blåfarge og sort under det røde da vi pusset opp og polerte gangtøyet den gangen."

Det kan jo være mange grunner til at det var forskjellige farger nedover i malinglagene. Som Erik sier var jo dette noe verkstedene bare "tok seg til" - det var ikke noe styrt designprogram.

Det som er sikkert er at mesteparten av stangsettet som sitter på 236 i dag ikke er originalt fra dette loket. De fleste delene er merket med "22B", de kommer med andre ord fra et helt annet lok.

Når dette stangsettet havnet på 236 er det jo vanskelig å si noe helt sikkert om, men det er nokså sannsynlig at det skjedde i 1959 eller 1964.

236 ble utrangert i 1958, men tatt i bruk igjen i 1959 fordi et annet lok var blitt skadet.
Siden 236 først var blitt utrangert er det naturlig å tro at tilstanden ikke var den aller beste, og at loket derfor fikk et verkstedopphold før det ble tatt i bruk igjen. Alle 22b-lokene var nettopp utrangert (1956-58), og dermed var det muligens enklere å bare ta et helt stangsett fra et av disse lokene og oppgradere det.
Den kjelen som sitter i 236 nå stod først i lok 210, og ble satt inn i 236 i 1964. Et kjelskifte er en ganske stor operasjon som gjerne ble tatt i forbindelse med hovedrevisjon eller andre større arbeider. Dette er også et sannsynlig tidspunkt for større arbeider på stangsettet.

Hvilket lok stangsettet kommer fra og hva det har gjennomgått av mer eller mindre tilfeldig oppmaling før NJK fikk hånd om 236 vil nok for alltid forbli i fortidens tåkeheim.

Det blir litt feil å gjøre disse fyllingene i veivene til vitenskap.

Hvorfor det? Er det ikke lov til å lete etter mulig systematikk og årsak? Tenk om det faktisk var mer systematikk i dette enn det motsatte dogmet sier: Det meste er kaos, eller som din påstand er: "så var fargevalgene i veivene styrt av hva en hadde for hånden, hva en syntes var fint og hva som falt en inn." Har du noe belegg for at det var slik de gjorde det?

Men nå skrev jeg også at den systematikken jeg lette etter ikke stemte. Men det må da være lov til å lete - og si det.

Selvfølgelig er det lov å lete. Imidlertid tyder alle minner, alle bilder, alle øvrige tekniske funn og all tilgjengelig kunnskap på at Erik har rett - mange av de fargene som ble brukt i utsparingene på stengene i de senere år var noe verkstedene bare tok seg til og som ikke ble korrigert ovenfra.
Om det allikevel skulle dukke opp dokumentasjon på at forskjellige stangfarger var et styrt utseende ville det jo være svært interessant.

Uansett er det jo udiskutabelt at norske damplok i de siste årene hadde litt "papegøyetendenser", og dermed var det jo helt korrekt å male opp stengene på 411 i blått da det ble satt i drift igjen på 80-tallet. Det hadde jo fortsatt 60-tallsutseende, og det er vel knapt noe lok som er bedre dokumentert at hadde blå stenger på 60-tallet.......

mange av de fargene som ble brukt i utsparingene på stengene i de senere år var noe verkstedene bare tok seg til og som ikke ble korrigert ovenfra.

Nå kan det godt finnes systematikk som ikke er "korrigert ovenifra". Min tanke da jeg begynte å lete, var at det kanskje var en slags uoffisiell overenskomst mellom verksmesterne el.l. at du maler blått og jeg maler rødt osv, som et slags selvpåfunnet varemerke verkstedene i mellom. Så tenkte jeg at den som førte verkstedprotokollene sentralt var klar over, eller hadde lagt merke til dette, og brukte samme kode i sine oversikter.

Det at Marienborg, og bare Marienborg, synes å ha malt blå fyllinger, er jo en systematikk. Slik sett er det vel faktisk godt dokumentert at dette IKKE gitt etter innfallsmetoden, men at det hadde festet seg i hvert fall en slags sedvane som var rimelig styrende for fargevalget. Altså er det mening å lete etter en årsak-virkning-sammenheng, når datamaterialet er av en slik art at folk begynner å spørre etter om det er et mønster.

Marienborg verksted har vel i mange år gjort det som har passet de. Såvidt meg bekjent er det vel ingen i NSBs styre som har pålagt de å holde Di4 i gammeldesign. Men de kommer jo nylakkerte og fine i rødbrun med gul stripe enda. Ikke meg i mot forøvrig Så systematikken deres må være at "dette har vi bestemt", og så gjør de det.

".... som et slags selvpåfunnet varemerke verkstedene i mellom"

Nettopp. Ut fra alt jeg har sett og hørt ser det ut til at det er akkurat slik det er, bortsett fra at mitt inntrykk fortsatt er at det ikke var så offisielt at man kan kalle det en "overenskomst".

Om det allikevel skulle dukke opp noen form for dokumentasjon eller annen kunnskap om at slikt ble avtalt mellom verkstedene ville det jo vært interessant. Siden fargebilder av norske damplok så og si bare finnes fra de siste 10 årene de var i drift er det jo også vanskelig å vite når denne praksisen egentlig oppstod, men det er vel liten tvil om at det er et ganske sent påfunn.

Da vi overtok 271 hadde den blåmalte fyllinger i stengene og i feltene på linjalene. Under det tynne malingslaget var det bare grunning/mønje. Noen detaljer i den utvendige styring var malt grå i sin helehet.

Jeg må få lov til å takke for debatten her, det var mer enn jeg hadde regnet med. Jeg summerer opp det jeg oppfatter som mest interessant for denne engelske overløperen slik: Det er lite som kan si at det var systematisk orden over fargevalg og verksted bortsett fra Marienborg og blå. Å skrape ned gjennom forskjellige lag med maling kan vise litt av hvert men kan være misvisende ved bytte av deler i forbindelse med revisjon og vedlikehold. Rammebrun i fyllingene er nytt for meg og en interessant opplysning. SSs liste over farger og verksted må jeg titte nærmere på. Dette er også interessant og hvis jeg forstår han riktig er meget uoffisiell og et resultat av observajoner/bilder etc. Forstår jeg dette riktig?
Enkelte kommentarer får meg til å tenke på det jeg faktisk vet mer om, fargene på Deltic lokomotivene fra mitt hjemlands ECML. De tre depotene, Finsbury Park, Gateshead og Haymarket hadde sine faste lok over mange år. Londonmaskinene fikk navn etter veddeløpshester, resten var regimenter. Mot slutten, oppsto det friheter med maling og Finsbury Park markerte seg ved å male vindusrammene hvit. Da sjefen sjøl Peter Parker så et slikt eksemplar på Kings Cross, nikket han og dette var da greit. York overtok Delticene som gjensto rundt 1980 og fjernet denne "utskillelsen". Denne OT historie understreker hva noen av dere antyder her, at lokale myndigheter kanskje hadde et lite ønske om å markere sine maskiner med den farge som lå for hånden. Takk igjen for nyttig og meget lesverdige innlegg. Min 236 fra Brimalm skal få røde fyllinger! Andrew

"SSs liste over farger og verksted må jeg titte nærmere på. Dette er også interessant og hvis jeg forstår han riktig er meget uoffisiell og et resultat av observajoner/bilder etc. Forstår jeg dette riktig?"

Fargekodene som Sando lister opp var koder som verkstedkontoret i NSBs hovedadministrasjon brukte på papirdokumenter for å holde de forskjellige verkstedene fra hverandre på revisjonsoversikter og lignende.
Disse fargene ble ikke malt på lokene. Observasjoner og bilder tyder derimot på at dokumentfargekodene og de fargene som i de siste årene ble malt på veiv- og koblestenger ikke hadde noe med hverandre å gjøre.

Når jeg hevdet at fargene på fyllingene i stengene var nokså tilfeldig valgt, med unntak av Marienborg, så var det på grunnlag av samtaler med folk i verkstedene på tidlig 70-tall. Det generelle inntrykket var at et verksted - antakeligvis Marienborg - hadde begynt å avvike fra fargeskjemaet. Da ble det slik at malerne ved de andre verkstedene også følte seg friere. På Grorud fortalte malerne at de brukte de fargene som de syntes passet av det de hadde for hånden - det forelå ingen beslutning fra noen verksmester eller formann.

Ellers må jeg korrigere meg selv mht. konsekvent praksis. Det var ett annet verksted hvor de i en periode var konsekvente, og det var Krossen. Lokene herfra fikk brune fotbrett, gule fyllinger og røde hjulringer. Nå var det ikke så mange damplokene som ble revidert her, så dette fargeskjemaet fikk ikke så stor utbredelse. (Et annet verksted som hadde eget fargeskjema var Kvalaberg, men det var ikke på damplok. Motorvognene i Stavanger distrikt - type 68a og 87 - hadde blå takrenner.)

En del av denne fargesettingen kunne sikkert være nokså fargesprakende, men etter at lokstallsbetjentene hadde pusset loket med spillolje fikk det nok et ganske annet preg.

Når det hevdes at det er riktig å male lok i 60-tallsutførelse i disse litt glorete fargene, så er det bare delvis riktig. Her er en detalj fra lok 288 på Oslo Ø påsken 1968 - det er slik jeg husker de fleste lokene fra denne tiden: