Finnes det noen norske jerbanestrekninger som fortsatt har tresviller og er i normal drift?

Tenkte først på Meråkerbanen mellom Hell og Storlien, men leste i årsrapporten til Baneservice for 2006 at det hadde vært utbedring av ihvertfall deler av strekningen i 2006.

Hva med Raumabanen?

Mvh Håvard H

De finnes det vel riktig mange av. Strekningen Roa-Hønefoss er et eksempel. Det ligger vel dessuten fortsatt tresviller på deler av Dovrebanen, og vel også Bergensvanen enkelte strekninger. Jeg er ikke helt sikkrer, men tror det muligens er noe mellom Larvik og Skien også.

Tresvillenes tid er jo langt fra forbi, de legges jo fortsatt ned på steder der det er lite ballast, så som på broer og i enkelte tunneler, og også i sporveksler en del steder.

Det ligger også tresviller på deler av fortstadsbanenettet i Oslo (Ekebergbanen), og på t-banen forbi Tøyen eller Jernbanetorvet, om jeg ikke husker feil.

Sven M.

Ofotbanen er så vidt jeg vet fortsatt utrustet med tresviller, og vil være det fremover også. Årsaken er det høye akseltrykket, som gjør at pukken pulveriseres ved bruk av betongsviller.

Du vil nok også kunne finne betongsviller innlagt på deler av Ofotbanen. Jeg ser ikke bort fra at du kan finne noen slike ved Katterat.

Problematikken som du nevner antar jeg behandles i Alf Helge Løhrens doktorgradsarbeid for noen år tilbake.

Selv inne på oslo s ligger det tresviller enkelte steder. Spesielt under enkelte veksler :) Gå å titt selv :)
-a

Det er svært vanlig med tresviller i sporveksler, da disse sjelden følger "standard" for betongsviller.

I dag legges det for det meste betongsviller. Der det legges tresviller er plasser hvor underbyggingen er grunn slik at dek ikke får fordelt trykket. Ofotbanen er et slikt tilfelle. Det samme har en i en del tunneler. På Stabekk og Sandvika vil en se tresviller over kulvertene der, dette fordi disse ligger opp mot underkant av svillene.
udde sporveksler har også tresviller. I dag er det for det meste DKV (Dobbelt KryssVeksel)og i andre ikke standardiserte sporveksler.

Store Norske Leksikon kom på lufta i dag. Under "Jernbaner" som skal være en kvalitetssikret artikkel står det at Jernbaneverket legger ned utelukkende betongsviller. Et tips til redaksjonen hadde kanskje vært på sin plass, særlig når man satser på å være mer korrekt enn Wikipedia?

Hørte et intervju i "Her & nå" i ettermiddag. Representanten for det omtalte oppslagsverk prøvde seg med argumentasjonen om at dette oppslagsverket hadde "fagansvarlige" som skulle "kvalitetssikre" (hvor er du Ulf?) opplysningene, underforstått at dette lå på et HELT annet plan enn Wikipedia. Når så kvalifikasjonene til disse "fagansvarlige" ble brakt på bane viste det seg at definisjonen var mildt sagt ullen. Formell utdannelse var det i hvert fall ikke.

Mvh
Vestein

Hvor jeg er ? Jo jeg er naturligvis her. Det vil si hjemme.

Er det noe som (til tider, men ikke alltid) trenger kvalitetssikring, så er det Wikipedia. Altså i betydningen sikring av kvalitet. For kvaliteten på stoffet varierer. Fra det helt perfekte til "bånn i bøtta". Det aller meste befinner seg imidlertid i det enorme mellomskiktet - i gråsonen mellom "ganske godt" og "middelmådig". I de verste tilfellene med innhold et sted mellom nesten noe og absolutt ingenting.

Det jeg med mine utspill har påpekt er den sterkt overdrevne bruken av dette i og for seg utmerkede ordet. Hvis et ord, en ordklisje eller et uttrykk brukes i utide mister det sin kraft. Da blir det et tomt og betydningsløst fyllord. Jfr. "målstyring" som nå stort sett er glemt.

Ulf Berntsen

kvalitetssikret

Jeg skjønner ikke helt hva Vestein mener her. Det er jeg som skal stå ansvarlig for samferdselsstoffet i Store Norske. Jeg må vel kunne regnes som kvalifisert for denne jobben. Jeg er siviløkonom med samferdselsplanlegging som diplomoppgave. Jeg har jobbet nesten 30 år som journalist innen samferdsel hvor jeg har skrevet om alt fra modelltog til lastebilkraner. Jeg har vært redaktør for flere transporttidsskrfter, MJ-bladet og skrevet hundrevis av artikler om emnet. Som 22-åring tok jeg førerkort for sporvogn og jeg har kjørt sporvogn i 28 år og T-bane og buss i 20 år. Jeg har også førerkort for vogntog. Bortsett fra MX har jeg opplæring på alle vogntyper som AS Oslo Sporveier har brukt i passasjertrafikk etter 1983. Sporvei og T-bane er mitt spesialfelt og jeg har besøkt alle sporveisbyer i verden utenom 7. Jeg har også reist med de aller fleste T-baner og automatbaner i verden. Når det gjelder jernbane, så har jeg vært på alle stasjoner i Norge, både nedlagte og eksisterende. Jeg har ellers reist med tog i alle verdensdeler. Jeg har krysset Australia med tog både øst-vest og nord-syd, hatt månedskort på Shinkansen og reist diverse ganger med den transsibirske. Jeg har jaktet damplok i Kina og smalsporbaner overalt ellers. Jeg har skrevet drøyt 20 bøker eller temahefter om transporthistore, og mange av disse burde være kjent. Jeg har sannsynligvis et av landets største private transportarkiver på over 250 hyllemeter med dokumentasjon og mer enn 300 000 bilder. Jeg skulle gjerne hatt svar på hvilke formelle kvalifikasjoner jeg bør skaffe meg for å fylle Vesteins kompetansekrav. Personlig tror jeg nok at det viktigste jeg mangler er tid.

Det er jeg som skal stå ansvarlig for samferdselsstoffet i Store Norske.

Ok, så da er det altså du som er ansvarlig for "Ved Jernbaneverket legges det utelukkende sviller av forspent betong."?

Det står forresten et "skal" i det du skriver. Betyr det at dette ansvaret er noe som skal skje i framtiden?

Det jeg mener er at SNL muligens skyter seg selv i foten om de bruker argumentasjon som underforstått desimerer konkurrenten, altså av typen "vi har fagansvarlige og er derfor mye mer pålitelige enn Wikipedia".

Jeg har overhode ikke trukket noen personers kompetanse i tvil, jeg refererte en uttalelse fra "Her & Nå" på NRK P1 i går hvor språkprofessor Johan Tønnesson ved UiO stilte spørsmålstegn ved kompetansen til de fagansvarlige siden det ikke stilles formelle krav til de disse. Ser man på SNLs side om fagansvarlige er jo dette korrekt.

SNL blir helt sikkert et flott og godt besøkt nettsted men at det fagmessig kommer til å stå høyt over Wikipedia har jeg ikke noen tro på. Det som er forskjellen er at SNL har fagansvarlige som har siste ord mens det i Wikipedia føres åpne debatter hvis temaet/artikkelen er omstridt. Sånn helt personlig har jeg sans for den siste varianten.

Mvh
Vestein

Er ikkje dette slik argumentasjon du pleier å skulde meg for?

Nå ble jeg usikker på et par ting: Hva er det jeg pleier (heter det ikke plar på nynorsk forresten )å beskylde deg for og hva er det som er "tynt" her?

Mvh
Vestein

"pleier" var kanskje å ta litt hardt i, men du har no kvertfall ved eit par tre syfte spikra meg for sleivete og lite grunna uttalelser(til ein viss grad har du også hatt rett, men ikkje alltid), og eg syntes du gjorde same feilen her.

PS: plar/pleier er valfritt på nynorsk, så da brukar eg den forma som ligg nærast mitt eige mål.

Aha, sånn sett. Men hvor har jeg vært sleivete her? Jeg har vel klart gitt uttrykk for at dette er mitt syn, ingen objektiv sannhet? I tillegg har jeg sitert en professor som ble intervjuet på NRK P1 i går. Programmet kan gjenhøres i NRKs nettradio. Eller er jeg fremdeles tungnem?

Mvh
Vestein

sleivete og lite grunna uttalelser(til ein viss grad har du også hatt rett, men ikkje alltid), og eg syntes du gjorde same feilen

Javel? Jeg synes Vesteins innlegg ikke akkurat var preget av sleivete uttalelser. Innholdsmessig er jeg helt enig, men det kan jo hende er en dårlig attest....

Det er vel kanskje heller sleivete kjelder han har råka ut for (akkurat som meg tidlegare), og så får eg vel kanskje forte meg og orsake at eg for to innlegg sida kanskje sleiva litt igjen sjølv :-\

Jeg må si jeg ennå ikke helt får fatt i hva du mener. Professoren hadde da sitt på det tørre? Hvis du fulgte linken i innlegget mitt bekrefter da SNL at det er slik?

Mvh
Vestein

Eg tenkte mest på tilfellet NCA, og leste ikkje lenka. Eg er no likevel overtydd om at SNL er meir etterretteleg enn Wikipedia - eg kjennar nemleg eit par som skriv på Wikipedia, og dei ar så lite peiling på det dei skriv at det neppe kan vera verre.

Jeg har allerede i mitt tilsvar til NCA poengtert at jeg ikke sikter til personer men hvordan SNL har valgt å organisere (kvalitetssikre!) seg. At de finner kompetente mennesker er jeg sikker på men det er altså ikke krav om formell fagkompetanse.

At det er forskjellig kompetanse på skribentene på Wikipedia er hevet over en hver tvil, det er derfor Wikipedia er organisert slik som den er med debatt- og revisjonssider for hver artikkel. Likeledes blir kontroversielle artikler (eller deler av dem) merket som kontroversielt innhold. Om man skriver nonsens der blir man rimelig fort "tatt i nakken".

Mvh
Vestein

Nå er det vel et poeng at hvis den professoren fikk det som han ville, så kunne ikke SNL brukt NCA som fagekspert, siden NCA ikke er professor innenfor fagfeltet. (Antar jeg, fordi jeg innbiller meg at det fremdeles er smått med professorater innen jernbanefag.)

Det jeg prøver å antyde med dette er at jeg tror at SNL sannsynligvis får bedre kompetanse innen de enkelte fagområdene, som for eksempel jernbanestoff, ved å ikke stille spesifikke krav om formell kompetanse.

I gamle dager hadde NSB et informasjonskontor. Jeg mener det var lederen der som stod som ansvarlig for slike artikler i norske leksikon den gangen. Da hadde han hele sin organisasjons kompetanse i ryggen og kunne få fram korrekte opplysninger på alle de fagområdene som en jernbane dekker, også historisk stoff via Jernbanemuseet. Selv om mange jernbaneentusiaster både vet og tror de vet veldig mye om jernbanen, har vi også mange hull. Slik sett er jeg litt skeptisk til nåværende ordning, for å si det rett ut.

Dette er jeg helt enig i (ellers hadde jeg vel knappest reklamert for Wikipedia), noen ganger står formelle krav i veien for en god løsning. Hva jeg reagerte på er at hovedredaktøren gjorde et poeng av at SNL vil være en mer troverdig encyclopedi enn konkurrenten fordi de har fagredaktører (som det altså da ikke stilles formelle krav til).

Jeg tror ikke dette er noen ubetinget fordel i forhold til hvordan Wikipedia har løst dette. Heller ikke tror jeg vedkommende hovedredaktør har satt seg særlig inn i regler, normer og prosedyrer for hvordan Wikipedia virker. Om jeg skulle prøve å differensiere på de to måter å lage et "leksikon" på stammer det ene (SNL) fra en tradisjonell bedriftsstruktur (hierarkisk oppbygd, sentralisert kontroll) mens den andre (Wikipedia) er et ektefødt barn av internett (flatt, pluralistisk, "kaotisk").

Allikevel er det ikke sånn at artikler i Wikipedia er et rent flertallsvedtak. Om én står mot mange men har gode/vektige argumenter kan godt vedkommende vinne frem. Alene det at man kan (oppmuntres til) debattere artikler virker inkluderende. Dessuten, siden alle innbys til å delta tror jeg rekrutteringen vil fortsette å være god. Man føler seg blant likemenn, ikke prisgitt en "diktator". Det er i seg selv motiverende.

Mvh
Vestein

Det er spesielt ett område der Wikipedia er uslåelig, og det er å få frem hva som diskuteres, og hvilke argumenter de ulike partene fører i marken for sitt syn.

Jeg krymper meg i smerte hver gang jeg ser ordet "også" brukt på nynorsk...

Det var denne valfridomen igjen da...

Vi har vel alle sammen funnet de underligste ting på Wikipedia. Man her absolutt ingen garanti for det man finner der er riktig. Store norske prøver å legge inn et kvalitetskrav, det vil si at man har større garanti for at det står faktisk er riktig. Jeg skal ha ansvaret for samferdselsstoffet, men foreløpig er det artiklene fra store norsk som ligger inne.

Det som er Wikipedias styrke er at hvis man finner noe galt så går man inn og retter! Det er fritt for alle og stiller selve utsagnet "Vi har vel alle sammen funnet de underligste ting på Wikipedia" (har "vi" det, alle sammen forresten?) i et underlig lys. Det er greiere (raskere) å kritisere enn å bidra. Fordi man gjør dette (altså ikke bidrar) øker man jo muligheten for å fortsette å kritisere og sirkelen er sluttet.

For øvrig aner jeg i argumentasjonen begrenset kunnskap til hvordan W. fungerer. Jeg anbefaler en liten kikk i prosjektportalen, der kan man finne litt mer ut hva dette egentlig går ut på.

Mvh
Vestein
Wikipedianer uten ALT for mye på samvittigheten foreløpig

Jeg var til å begynne med ganske kritisk til Wikipedia, men har etterhvert snudd helt om. Problemet har vært at mange kompetente har holdt seg borte av en eller annen frykt for å bli skitne på tastefingrene, virker det som. Jeg er blitt ganske frimodig til å rette på ting som jeg mener å ha belegg for at er feil. Hvis jeg kan anføre en troverdig kilde for min retting, så gjør jeg det også, og det er med på å øke troverdigheten av stoffet. Der er engelsk wikipedia jevnt over kommet lenger enn den norske, fordi mer og mer stoff kildebelegges. Så i stedet for å syte ver feil i wikipedia, så gå inn å rett!

SNL har jeg dessverre lite tro på at vil lykkes, fordi Wikipedia har allerede et for stort forsprang ikke minst i aktualitet. Jeg leste igjennom artikkelen om Jernbaner på SNL i dag morges, og synes den virket utdatert på mange områder. Hvis det er gjengs for artiklene der, har de et stort etterslep å ta igjen.

Det gjør det!
velkommen til Norsk Jernbaneklubs Jernbanewiki. wiki.njk.no
På njk´s wiki er det bare å loggeinn med samme brukernavn/passord som du har på forumet.. og wollah...
-a

Nedenfor er utdrag av tekst fra beskrivelse av Hjuksebø-ulykken på norsk og engelsk Wikipedia. Det interessante er at den engelske teksten om denne hendelse er mye mer omfattende enn den norske. De er heller ikke helt enig om årsakssammenhengen. Siden jeg ikke vet helt nøyaktig hva som hendte har jeg ikke gjort noe forsøk på å korrigere noen av beskrivelsene. Dog er det imponerende at det står et så stort oppslag som det gjør om en snart 60 år gammel togulykke i Norge i engelskspråklig Wikipedia.
Terje

"Årsaken til ulykken var at det foregikk skifting på Hjuksebø stasjon. Skiftelokomotivet kjørte inntil en rekke godsvogner som i strid med forskriftene ikke var innbyrdes sammenkoblet. De ytterste vognene i rekken ble dermed gitt fart mot fallet. En av de løpske vognene var lastet med impregnerte telefonstolper, noe som gjorde at ødeleggelsene på det lettbygde motorvognsettet vognene kolliderte med ble spesielt store."

"Normally, the operation of preparing the freight train would wait until the passenger express train from Kristiansand had passed through Hjuksebø, but on this day the shunter at the station was informed that the express was a few minutes delayed. With this extra time, he decided that there was sufficient time to execute the turn-around operation now. The engine of train 5443 was detached from its carriages and pushed the freight cars ahead of it southwards with the intention of pulling them back in on track 3, ready for the return journey. Unfortunately, the four freight cars at the front were not attached to the rest of the train.
South of Hjuksebø, the line slopes downwards towards Holtsås station. The shunter made a desperate attempt to run and catch up with the runaway cars, hoping to jump on it and engage the emergency brake. The shunter was able at first to clamber onto one of the cars, but was blocked from getting to the front of the runaway cars where the crucial brake was located, so he was forced to jump off and try to run alongside it to reach the front. The breakaway cars were now speeding up and the shunter failed to make it. The engine which had pushed the cars followed, after the runaway, hooting a warning signal to warn trains ahead of the danger.
The station master at Hjuksebø realised the impending danger and called down to Holtsås hoping to stop the incoming passenger train no. 72. The call was too late, and the runaway freight cars and the train no. 72 collided at 10:50."

Lenke: Engelsk Wikipedia om Hjuksebø-ulykken

Engelsk wikipedia har forbausende ofte lengre artikler om norske forhold enn det norsk wikipedia har. Det ser jeg ofte når jeg leter etter historisk stoff. Som Sando har påpekt annet sted i tråden er engelsk wikipedia også bedre på å angi kildehenvisninger.

Engelsk wikipedia har forbausende ofte lengre artikler om norske forhold enn det norsk wikipedia har.

Jeg tipper at det er noen norske med tilstrekkelige engelskkunnskaper som heller skriver for et bredt publikum enn for et norskspråklig.

Spørsmålet er jo hvor mye informasjon det er ønskelig å ha i et leksikon. Personlig synes jeg den engelske versjonen her blir litt for detaljert for den alminnelige leksikonbruker.

Det må du ha lov til å mene, men den norske teksten synes å være unøyaktig på årsakssammenhengen hvor det beskrives som man tilfeldigvis gikk inn i vognslerka med en hard butt som sparket avgårde ytterste vognene som ikke var koblet til resten.

I den engelske teksten går det fram at vognene ble koblet til lokomotivet og ble bevisst skjøvet framover inntil man oppdaget at de løp av gårde når man kom i fallet og oppdaget at de ikke var koblet med resten. Den siste beskrivelsen er i tråd med Arild Sommersets artikkel fra "På Sporet" som er oppgitt som kilde.

Terje

Jeg skal ha ansvaret for samferdselsstoffet, men foreløpig er det artiklene fra store norsk som ligger inne.

Du har ikke svart direkte på mitt spørsmål om ansvarsforhold, Nils, men kanskje mer du å gjøre det her? I hvert fall kan det virke som om du sier at artikkelen slik den framstår nå ikke er noe du har skrevet - og ikke har sjekket heller?

Jeg må si at når kvalitetskravene til SNL gir seg utslag i slike kalkuner kan nok de fleste konkurrenter sove rolig om natta. Med stempelet Kvalitetssikret er blemma komplett. Hva et politisk debattinnlegg har å gjøre i en encyclopedi går i hvert fall himmelhøyt over hodet mitt.

Mvh
Vestein

Det hender en legger inn tresviller når sviller hentes i full fart fra et beredskapslager etter at betongsviller er blitt ødelagt over en lenger strekning etter at en vogn har gått en eller flere kilometer og ødelagt sviller på denne strekningen. Slik var det på Dovrebanen sør for Støren rett ved pinsetider i 1995 etter at en vogn hadde gått avsporet to kilometer. Da ble spor og sviller fjernet, og tømmerbil(er) kjørte ut tresviller fra beredskapslageret på Støren og nyttet tømmerkrana på bilen til å legge tresvillene ut på rett plass. Hvorvidt samme strategi hadde kunne vært nyttet med betongsviller er jeg ikke sikker på.

Sør for Støren var det også for noen år tilbake en avsporing der en skrapjernsvogn gikk avsporet ca. 10 km., klatret på plattformkanten og stoppet like ved tømmersporet på stasjonen. Dette skjedde vinterstid, og det var da uklart i hvor stor grad sviller eventuelt var skadet. Saktekjøring ble da iverksatt over nevnte strekning.

Mener er kun tresviller i tunnelene på Raumabanen og ellers betongsviller

Takk for kjappe svar!

Tillater meg en spissing av spørsmålet:

Hvilken strekning med tresviller på åpen linje (ikke veksler, ikke tunnel) ligger nærmest Trondheim? En presis angivelse av en parsell med tresviller på Dovrebanen hadde vært glimrende.

Mvh Håvard H

Gå inn på Jernbaneverkets nettside www.jbv.no og åpne "om oss" og "rapporter" under Jernbanestatistikk 2007 på side 32 finner du en oversikt. Du kan også google publikasjonsnavnet "jernbanestatistikk 2007".

Ellers finnes tresviller på Trondheim stasjon og sannsynligvis på Stavne-Leangenbanen.

Terje Andersen

Noen stasjoner har sporveksel med tresviller og hovedspor i betong, mens spor i avik har tresviller. Andre stasjoner har bare betong

Et parti på Roa-Hønefoss hører man forsatt...duk duk...siden sporet ikke er sveiset.

Stakkars Roa-Hønefoss har vel til og med sandballast eit stykke! For ei stund sida var det ei avsporing der, og da la dei inn BRUKTE tresviller!
Grunna all denne stemoderlige handsaminga (eller kanskje mangel på handsaming) har dei attpåtil fått nedsatt fart (frå 80 til 60).

Det er nok på tide at Nittedalsbanen blir bygd!

Det er nok på tide at Nittedalsbanen blir bygd!

Hva er Nittedalsbanen?

Nittedalsbanen er dobbeltspor Alnabru-Rundelen(ved Grua) og enkeltspor Rundelen-Jevnaker og opprusting av Jevnaker-Hønefoss. Dette vil for persontrafikken til Bergen/Hallingdal/Ringerike bety omtrent det same som Ringeriksbanen. For godstrafikken vil det vera mykje betre, fordi ein slepp Brynsbakken og Oslotunnelen. I tillegg vil det gi ein stor effekt for kapasitet og reisetid Oslo-Gjøvikbanen, og legge til rette for framtidig utbygging Gjøvik-Moelv.
Det er ikkje gjort nyaktige bereikningar, men det skulle truleg la seg gjera å bygge finansiera dette med dei midla som ellers krevs for å bygge Ringeriksbanen og ruste opp Alnabru-Roa-Hønefoss.

Det er ikke uvanlig at brukte sviller med restlevetid legges inn. Det har skjedd flere steder i landet.

Nå skal det sies at det er gjort en del arbeide på Roa-Hønefoss, blant annet oppe ved Kalvsjø, der det vel er lagt inn betongsviller. På sikt vil nok dette arbeidet gi gode resultater, selv om det selvfølgelig burde vært gjort mer.

Sven M.

Stavne Leangenbanen har Betongsviller!

Det er vel et parti ved Fokstua / Hjerkinn - de er vel planlagt byttet til betong i inneværende år.

Sven M.

På Baikal-Amur-Magistral-banen (BAM) gjennom noen av de kaldeste og mest øde områdene i Sibir brukes tresviller. Skinnene (90 kg/m !) er spikret på godt gammeldags vis. I "mildere" strøk i Russland brukes betongsviller i langt større utskrekning enn før, men på BAM er det bare tresviller som duger.

Med 100 graders temperaturforskjell (fra pluss 40 til minus 60) tror jeg at jeg forstår hvorfor....

Ulf Berntsen

Lavmælt ytring mellom to delegater på partikongress i Moskva under Sovjet-tiden: Jeg foretrekker å klappe i hendene her fremfor å slå floke i Sibir

Alaska Railroad i USA (hvilken stat dette selskapet opererer i burde være unødvendig å opplyse om...) bruker visstnok også så å si utelukkende tresviller. Grunnen skulle være åpenbar... I det kontinentale USA ser det dog ut til å bli mer og mer vanlig med betongsviller, også på værharde strekninger som over Rocky Mountains.

Mellom Steinvik og Opphus på Rørosbanen er det en lengre strekning med tresviller fra 50 og 60 tallet. Jeg har studert endel bilder fra sommerens fotosafari og jeg kan se at det er fortsatt tresviller sør for Alvdal, Mellom Auma og Tynset, fra Glåmos og nordover til Rugldalen, fra Nesvoll PLO videre nordover ser det ut til å være tresviller så og si hele veien til Støren med unntak av noen kortere strekninger med betong.
Mvh Kjetil

Legges det ikke for det meste inn tresviller på Rørosbanen når det byttes her? pga den voldsomme kulden vinterstid?
Lars E

Det er betong som blir brukt nå ser jeg. Det er lagt inn mange betongsviller nord for Røros i de siste årene.
Mvh Kjetil