Her ser vi et damplokomotiv ett eller annet sted, hvor?

Er det ett 18 Lok som ligger avsporet?? Om det ikke er det hva slags maskin er dette??

Loket er av type 30. Jeg kan ikke huske å ha lest noe om denne ulykken med en slik type lokomotiv, men jeg kan jo gjøre et forsøk på å resonnere meg frem. Og siden loket har den karakteristiske røkskjermen, så tenker jeg på et distrikt litt nordover. Der gikk det en periode i hvertfall to maskiner av samme type med samme røkskjerm. Litt usikker på om loket på bildet kanskje kan være ett av disse, men siden jeg ikke har sett bilder av samme røkskjerm på noe damplok i sørnorge, så kan det jo tenkes.

Det er nok type 30, men det er no underlig ved den. Sylinderpartiet passer ikk med type 30, såfremt ikke noen deksler er slått av i avsporingen. Tenderen er også utypisk for type 30, men ligner mer på en 31-tender. Kanskje de fire siste 30c-lokene fikk slik tender? LEne trodde jeg dette var en fransk maskin med alle de ekstra rørne foran, men så var telegraflinja av typsik norsk tye, og terrenget også, så jeg har etterhvert endt på en av våre aller lengste baner, omtrent midtveis.

Vi ser et 30a-lok med moderne tender. Tenderen er nok temmelig lik den 271 har. Det kan allikevel se ut som den har en litt annen variant av selve kølkassa. Selv om det blir spekulasjon: bildet er tatt etter 1945 men før 1965, loket hørte til ved Marienborg, eller Trondheim distrikt.

Men hvor? Såpass langt nord at bærturismen har sin begrensning?

mvh Ragnar - rutinert bærturist i Quistværelset.

Kan det være lok type 30a nr. 316 eller 317?

Nå er forsåvidt også nr. 272 og 280 mulige kandidater...

Jeg vil tippe på kandidatene 30a 280 eller 30b 360. Det var ikke mange lok som hadde slike røkskjermer. Kanskje Erlandsen vet loknummeret? Ellers lurer jeg på om dette skjedde i forbindelse med et ras som gikk i 1962. Men jeg får ikke terrenget helt til å stemme.

1962 er vel 13 år for seint?

Jeg tror vi kan utelukke lok nr. 360. Det befant seg trolig på et annet sted enn der raset gikk i 1949 - såfremt det ikke har gått i "fremmed landskap" etter en revisjon på det midtnorske lokomotivsykehuset.

2 februar 1967? Jahn.

To av svarene er ukorrekte, og tre av svarene er nærmere en løsning . Ulykken skjedde i Januar 1949, grunnet et leirras over jernbanelinjen .

Denne quis`n har gått over i "stille modus" . Her er en tilleggs-opplysning: Leirraset som forårsaket avsporingen gikk "Norda-førr" Midt-Norge !

Leirraset som forårsaket avsporingen gikk "Norda-førr" Midt-Norge !

Det har vel jeg også antydet i mitt hint. Skal jeg tippe enda mer bestemt, så tror jeg vi skal et sted mellom de to større stedene/stasjonene der som starter på M; antagelig nærmest den sydligste av de.

Det går en smal vei langs banen der avsporingen skjedde. På denne veien ble det etterpå lagt sviller og skinner for berging av 30-maskinen. Jeg spurte pensjonert lokfører Kristiansen om de brukte en "Stortysker" til trekkraft ved bergingen. Nei, vi brukte en "Amerikaner" ! -- En tilleggs-quis: Hvilken loktype stasjonert i Thm.Distrikt i Jan.1949 kunne bergings-loket ha vært ?

Jeg vil tro at det ble henspilt på en av de mange lokene NSB kjøpte fra Baldwin i 1917 og 1919. Det var flere loktyper blant disse.

Det stemmer nok at bergingslokomotivet var en Baldwin-maskin. For ved nærmere ettertanke har jeg sett bildet av en slik "Amerikaner" parkert utenfor lokstallen i Mosjøen (i boken -Damplokomotiver i Norge-) . Tog-ulykken skjedde alltså i Januar 1949 (lokfører var Sverre Stokke som hadde med fyrbøter Fremo) . Stedet uhellet skjedde lå et sted mellom Mosjøen og Trøndelags-grensen . Så nå er det tid for angivelse av Klartekst, med forslag til -km fra Trondheim- .

Jeg tror bildet er tatt litt sør for tidligere Laksfors stasjon, ca km 378.

Terje Andersen

Avsporings-stedet er Sør for Mosjøen, men Nord for tidligere Laksfors Stasjon .

Ved Stigmoen mellom Eiterstraum km 388,93 og Kvalfors km 393,78.

Terje Andersen

Med forslag på strekningen Eiterstraum - Kvalfors (ved Stimoen), er å si at det nøyakige avporingsstedet ennå ligger mer enn 5 km lenger nord .

Vet du loknummeret på maskinen som sporet av Svein?

Fra Norges offisielle statistikk, Norges Jernbaner, 1948-49:

30-maskinen hadde "efter sigende" klengenavnet "Prinsessa" . Dette med begrunnelse i gode løpe-egenskaper bl.a. . Uhellet ble omtalt i lokalavisen her i Mosjøen neste dag, (også bergingen, når den fant sted). Jeg har trodd hittil at lokomotivet hadde loknummer 272, men om dette er tilfelle, må det "forskes" litt mere på (bl.a. via lokenes stasjonering på den tiden, som er nedskrevet i "Damplok-boka" ) .

Jeg har trodd hittil at lokomotivet hadde loknummer 272, men om dette er tilfelle, må det "forskes" litt mere på (bl.a. via lokenes stasjonering på den tiden, som er nedskrevet i "Damlok-boka" ) .

Jeg kan ikke se at lokenes distriktsplassering gir særlig mulighet for å finne ut hvilket lok dette er. Det som derimot muligens kan føre fram, er sammenligning av bilder tatt på den tiden av 30-lok og se på røyk"skjermen" som er ganske sær, men ikke unik, på den på bildet. Det kan også hende at verkstedprotokoller kan si noe hvis dette medførte at loket ble tatt inn ekstraordinært til HR eller LR.

Den enkleste måten å finne svaret er nok å se på Trondheim distrikts innberetning til Hovedstyret om uhellet. Den vil sannsynligvis finnes i distriktets kopibok for dette tidsrommet, og trolig forholdsvis kort tid etter uhellet. Kopibøkene er på Statsarkivet i Trondheim.

Dette var min bestefar, Trygve Tollins lokomotiv. Loket var i mange år, i alle fall siste halvdel av 1950-tallet, stasjonert på Oppdal og brukt til assistansekjøring Oppdal - Hjerkinn. I alle fall i slutten av perioden tror jeg min bestefar var eneste lokfører stasjonert der og han ble der fram til pensjoneringtidspunkt. Deretter tror jeg Oppdal ble nedlagt som lokstasjon.

Loket var kjent for å være et godt lok med gode gangegenskaper, men det ble ikke brukt så mye heller. I alle fall ikke i de senere år. Etter at det kom Di 3 i de fleste togene var det sjelden de hadde bruk for assistanse. Enkelte ganger måtte han ut å assistere Dovreekspressen Type 88 opp til Hjerkinn hvis de hadde kun 1 motor.

Terje Andersen

I et udatert notat om lokturnus (som var festet til et annet notat om motorvognturnus datert 23.7.42) står følgende om hjelpelok på enkelte utvalgte steder:
Hj.lok Oppdal: Antall lok: 1 : 272,362,366.

Hj.lok Støren: Antall lok: 1 : 280.

Hj.lok Marienborg: Antall lok: 1 : 1376, type 30 272, 346

Hj.lok Gudå: Antall lok: 1: 389 tank.

Dessuten:

Tog 499/498: Antall lok: 2: 346, 360, 362, 364, 366 - 419 lørdag, søndag Trondheim-Grong

Lok 1223 var oppsatt i grustogene Trondheim-Melhus. Både dette og 1376 var lok fra SJ. Lok 1367 og 1376 (begge fra SJ) ble nyttet mellom Trondheim og Storlien. Det siste loket kunne også gå i gt. 5726/5727 Trondheim-Støren, der også lok nr. 393, 1594, 2031 og 2500 kunne nyttes.

På samme tid som notatet er fra hadde Trondheinm distrikt 33-lokene nr. 343, 391, 393 og 394 og 39-loket nr. 309 (!).

Notatet må trolig være fra 1942, men trolig fra før september 1942.

Det er nok lok 30a 280 som ligger der på siden. Det finnes bilder av den med slike røkskjermer og stasjonering i tidsrommet passer.
Ragnar

Da er det Aufles på andre sida av elva. Jeg ble litt låst i min løsningssøk av en vrangforestilling om at bildet måtte være tatt sørover. Av den grunn utelukket jeg alle steder nord for Kvalfors bru.

Terje Andersen

Har ikke skrevet innlegg her på flere år, men for én gangs skyld tror jeg at jeg kan tilføye nyttige opplysninger: Jeg er ganske sikker på at stedet vi ser i bakgrunnen på bildet, er gården Nes (der det på denne tiden var skole) og brua over Kjærstadosen. Det betyr at lokomotivet trolig ligger like nord for Rossvoll, og like overfor Kjærstad på den andre sida av elva. På kart står det Ladalen og Naustdalen i området der jeg tror loket ligger.
Bjørn

Kan Baldwin-loket som ble nyttet til bergingen ha vært enten type 33c nr. 392 eller type 33c nr. 396?