Det finnes mye informasjon rundt om kring om hvordan bygge landskap og detajere et anlegg eller modul. Det jeg savner er noe mer konkret om det som ikke fremkommer på de fleste bilder av moduler og anlegg. Da tenker jeg f.eks. på det elektriske opplegget, praktisk feste av sporvekslers drivmaskiner, hvordan modulbeina er festet osv. Det finnes endel gode tips rundt om kring, men lite eksempler med detaljbilder på at disse tipsene faktisk brukt. Jeg forstår jo at de fleste byggere helst vil presentere det flotte landskapet med alle de fine detaljene, men det trengs litt mer for å få ting til å fungere.

Kort sagt: jeg ønsker meg flere bilder av moduler/anlegg som viser modulens underside og/eller bakside hvis en slik er definert.

Våger Skårerbanes venner, eller andre, å ta utfordringen?

Vel, vi får ta sjansen.
Skaarerbanens venner har etterhvert standarisert benene og innfestingene slik at alle ben med noen unntak kan brukes om hverandre. Benet er 21x34 gran glattkant på 120cm, og innfestingen består av to klosser 18mm finer på 10,5 x 4cm. Avstanden mellom disse er 36mm, slik at det er et par mm klaring. Over ligger en klemplate som er 10x10cm og som festes med to skruer på ene siden slik at den er justerbar. Selve strammingen er en 8mm låsbolt med stor skive og vingemutter. Klossen over er der for å hindre benet å gå opp i landskapet, og når benet er helt i bunn skal skinnetopp være 129cm. Benet skal ha en justering på +-2cm.
Det elektriske består av en 1,5mm3 ledning for gjennomgående strøm og bananplugger (Clas Ohlson). Disse er festet i en alu-vinkel. Den ene ledningen skal stikke ca 30cm utenfor modulen for sammenkobling til neste modul. Hver skinnebit skal ha sin egen mateledning, ikke stol på laskene.
De hvite ledningene som kommer ut ved enden er loddet til skruene som fester sporet på enden. Skinnene er kappet ca 10 cm innenfor kanten, slik at hvis en er uheldig å rive løs en skinne er det de første 10 cm som løsner. og det er enkelt å feste/reparere den igjen.
Husk å sette inn en 10w pære på ledingen som går til krysspissen på sporvekslen slik at denne er kortslutningssikret.
Det bør være et par tverrstivere under modulen. Disse stabiliserer modulen, og under transport beskytter de det som er inni bedre.
Håper dette ble rimelig forstålig.

Takker for gode og informative bilder og beskrivelse. Det var akkurat slike detaljer jeg var på jakt etter.

Av detaljer som jeg ikke har sett andre steder kan nevnes:

• Hvitmalt underside
• Alu-brakett for feste av kabelen til nabomodul.
• Stoppkloss i overkant av feste for modulbein.
• At lyspæren til krysset skal være 10W. Den har jeg bare sett angitt som en "#1178 bulb"

Jeg registrerer at det ikke ser ut som sporvekselmotor er tilkoblet noe annet enn de kontaktene som er bryteren som går til krysset via lyspæren. Så hvordan gjør dere styringen av vekselmotor på en slik modul? DCC dekoder eller enkelt panel med brytere?

Iakttagelsen er riktig. Motoren er ikke tilkoblet ennå, men i dete tilfellet skal den fjernstyres fra en boks som settes ved en stasjon. Det kommer etterhvert en kontakt for en kabel som styrer motor og signaler. Grunnen til at undersiden er hvitmalt er at man forsegler fineren i rammekassen og siden vi bruker netting og gips til landskapet "limer" man gipsen ytterligere til nettingen og rammekassen. Dessuten blir det renere og lysere når man skal gjøre noe under modulen.

Nedenstående er ikke akkurat en "modul", og ikke er den akkurat ny heller (den ble bygget for 31 år siden...), men den viser i hvert fall en enkel og oversiktlig måte å legge opp kabler på.
Det som befinner seg på oversiden av sponplaten er et lite utstillingsanlegg på 114 x 250 cm bygget for automatisk drift. På undersiden er det satt opp rekker med øyeskruer som alle kabler trekkes igjennom. Dermed er det enkelt å trekke inn nye kabler eller fjerne gamle etter behov, samt å drive feilsøking. Hvis kapasiteten etterhvert overskrides er det bare å sette opp en ny rekke øyeskruer ved siden av.
Kabler som går til ømfindtlige endepunkter som ikke tåler noe særlig strekk i kablene er terminert på en loddelist ved endepunktet.
Noen av endepunktene er signaler eller belysning som er regulert med motstander montert på loddelistene.
Ved tverrstiverne bores huller av omtrent samme størrelse som øyeskruene.
For anlegg bygget på åpent rammeverk plasseres øyeskruerekkene på rammeverket i stedet for på platen som vist her.

På digitalstyrte anlegg vil behovet for kabler være mindre enn på analoge anlegg, men prinsippet er like brukbart.

Mange FREMO moduler ligger nok dessverre milevis unna den ryddigheten som Helge viser på undersiden. Tror ikke det er mange som hadde kommet igjennom hans kontroll uten en mangellapp eller femti.
Noen oppviser en helt utrolig ledningssalat, med lange og løse ledninger som lett henger og slenger. Disse henger seg lett opp i noe og rives løs under transport og montering. Det er tilbrakt mange unødvendige timer under moduler med loddebolt for å forsøke å finne ut hvor en ledning skulle ha vært.
Er ledningsopplegget ryddig og pent under (dette gjelder særlig stasjonsmoduler) er som regel den tekniske kvaliteten på resten av modulen på topp også.