I forbindelse med at jeg lette etter noen andre gamle bilder, kom jeg over dette som kanskje kan duge som quiz. Det er faktisk tatt for over 20 år siden, så tiden flyr. Altså, hvor var denne El 17 hen?

Kanskje i nærheten av et av flere steder som begynner på samme stavelse?

Ja, både foran og bak, skull æ tel å sei

Maritim industri!

Det er mulig den er maritim. Det vet jeg ikke nok om til å kunne si ja eller nei til.

Her har det vel vært 1067 mm smalspor en gang i tiden? Mulig at normalsportrassen fulgte terrenget litt annerledes den gangen du tok bildet. Den ligger slik i dag også såvidt jeg vet.
Ragnar

Nei, akkurat her har det hele tiden vært 1435 mm.

Selfa industrier har produsert plastbåter i mange år.

Toget kjører i sterk stigning opp mot en stasjon med togstopp, hvorefter linjen faller med omtrent samme promille fall i sydlig retning .

Det har du nok rett i. Rimelig kraftig stigning, i hvert fall.

Hvis det er der jeg tror, så passerte toget nettopp en sporveksel inn til et sidespor. Det spesielle med dette sidesporet er at det er sterkt trafikkert, selv om den nevnte sporvekselen så å si aldri legges over....

Hvis du er på rett sted, hvilket godt kan hende, så stusser jeg litt over terminologien din. Men hva mener du med at toget nettopp har passert? Kan du oversette "nettopp" til omtrent hvor mange kilometer?

Ah, var nok litt for langt nord, ja. Og da blir uttrykket "nettopp" noe feil, ja....

Så dermed ligger det en stasjon mellom quiz-stedet og det nevnte sidesporet. Denne stasjonen har forøvrig en 3-bokstavs stedkode som ofte forbindes med det nevnte sidesporet.

Jeg er fortsatt i stuss på beskrivelsen din av dette sidesporet og aktivitetene der, dersom vi tenker på samme sidespor. Forskyvningen til at det er en stasjon i mellom er derimot helt grei - hvis vi da snakker om samme sidespor.

Som hint, så ønsket jeg å peke på at dette var et ganske spesielt sidespor. Og at det var mye trafikk inne på sporet et sted.

Men, under forutsetning av at jeg er på rett sted, så har du helt rett i at det ikke er stor trafikk på selve sidesporet. I sikkerhetsmessig forstand, så er sidesporet en forbinelsesspor mellom to blokkstrekninger på to ulike linjer, og framstår som "sidespor på linjen" for begge strekningene.

Den trafikken jeg hinter om foregår på den andre linjen. Selve sidesporet har vel svært sjelden trafikk....

Eller så er jeg eventuelt helt på jordet....

"Selve sidesporet har vel svært sjelden trafikk..."

Da er du nok på rett sted. Jeg forstod deg nemlig først slik at det var sidesporet som fortsatt hadde mye trafikk.

Etter dette må det da flere som aner hvor dette kan være?

17-maskinen som fører ekspresstoget vil etter 5-8 minutter ankomme en stasjon med togstopp, men først passere 2 nedlagte holdeplasser .

Enten har du telt feil mht. antall nedlagte holdeplasser, eller så er du på feil sted.

Toget kjører akkurat ut av en tunnel og skal krysse en bru om svært kort tid, deretter en nedlagt holdeplass. I tillegg 2 ytterligere nedlagte holdeplasser før toget kommer til første stopp.

Terje Andersen

Joda, du er nok på rett sted, men i følge Banedata 2004, er det hele fire nedlagte holdeplasser mellom her og neste stasjon, alle nedlagt i årene 1985-87.

Jeg føler meg nok så trygg på fotostedet, men stiller meg litt tvilende til at det skulle ha vært 4 uavhengige holdeplasser i drift samtidig mellom fotostedet og neste stasjon i togets kjøreretning.

I så fall må det ha vært en svært kort tid.

Terje Andersen

Den med kortest levetid var holdeplass i 15 år.

Men gikk det lokaltog som stoppet alle årene?

Terje

Som sagt, alle holdeplassene ble nedlagt 1985-87. Banedata oppgir for så vidt at det ikke var togstopp der etter 2.6.1985, på samtlige fire, og det var vel fordi lokaltrafikken i den form ble nedlagt da. Det er da ingen grunn til å tro til at man kjørte forbi en av dem uten å legge den ned i løpet av så mange år? Den nyeste ble opprettet 28.5.1972. Her er årstallene for opprettelse, i retning fra quizbildet og i kjøreretningen: 1919, 1972, 1919 og 1927. En lommerute eller fra Rutebok for Norge fra den tiden vil gi sikker dokumentasjon om togene hadde stopp på alle fire. Grafisk gir ikke info om slikt.

Men av de sørligste holdeplassene fra 1919 og 1927 var kun en operativ på 1950 og 1960-tallet. Det var den med navn som begynte på K. Jeg vet ikke om det har vært mer enn 1 der siden dengang, men den har kanskje blitt flyttet. Senere dvs 1972 kom også R. B har vært der hele tiden, og blant de jeg har regnet med.

Terje

Banedata oppgir at den sørligste, R, ble nedlagt 1949, men flyttet 270 m og gjenopprettet i 1974, for så å miste togstopp i 1985. Det er vel denne du har oversett siden den "bare" er en driftstid på 11 år i andre omgang.

Perioden 1974 - 1985 var etter at jeg hadde flyttet til Oslo så jeg er kanskje mindre trygg på situasjonen i de årene, men jeg tror ikke de to sørligste har vært operative samtidig.

Kan du utelukke at det er feil i Banedata? I min noe eldre versjon av Banedata er det i alle fall mange feil, og jeg kan også påvise masser av feil i JBVs siste utgave av Network Statement.

Terje Andersen

Selvfølgelig kan man ikke utelukke feil i Banedata, så for å avgjøre dette må man nok enten be Thor Bjerke legge fram sine kilder og/eller skaffe kilder som kan avgjøre saken. Som sagt tror jeg Rutebok for Norge eller lommeruter fra lokaltogstrekningen det er snakk om vil være tilstrekkelig dokumentasjon.

Forøvrig er hukommelse alene heller ingen sikker kilde.

Det er vel gått så mange hint i saken nå, men det er folk som jeg forventet kunne delta som har gjort det, mens andre vanlige quizløsere er helt fraværende - kanskje naturlig nok fordi dette er ikke uta for stuedøra deres.

Klartekst tillatt, så kan vi snakke friere om holdeplassene det diskuteres om også.

Toget er på vei ut av søndre portal på Selsbakk tunnel og vil straks passere bru over Leirelva. Deretter passeres stedet for Buenget, Romulslia holdeplass og Kolstad holdeplasser. Jeg antar Romulslia er holdeplassen som ble opprettet i 1972.

Svein mener tydeligvis at det også var en Rosten holdeplass i samme periode som de andre. Det stiller jeg meg litt tvilende til, men skal ikke avvide det helt sikkert.

Hva jeg i alle fall er helt sikker på er at på 1950 og 1960-tallet var det 2 holdeplasser mellom Heimdal og Selsbakk, dvs Kolstad og Buenget.

I forbindelse med opprettingen av Romulslia tror jeg kanskje Kolstad holdeplass ble flyttet et stykke, men jeg mener den fortsatt het Kolstad.

Terje Andersen

Driftshåndboka fra 1. juni 1975, med rettelsesblad fra mai 1976, sier 4 holdeplasser:

Heimdal ST km 541,41

Rosten HP km 542,97

Kolstad HP km 543,63

Kolstad BP (blokkpost) km 544,11

Romolslia HP km 544,50

Buenget HP km 545,39

Selsbakk ST km 546,44

Ok, jeg gir meg.

Terje

Stedet er korrekt. Jeg befinner meg nok temmelig nære km 545,5. Dette bildet som Kjell Hegna har tatt, er tatt 100-150 m lengre syd, og viser et go over broa ved Buenget. Skjæringen i bakgrunnen er den samme som på mitt quizbilde.

Ekspresstoget til Oslo med El17 (for 20 år siden) ble nok fotografert midt på dagen (Tog 44 ?) . Men da jeg reiste Mosjøen-Oslo i Juni 1966 ankom jeg Trondheim i Nordlandsbanen`s Nattog 456, for deretter å fortsette i Ekspresstoget som forlot Thm. om morgenen (Et 404 ?) trukket av Di3 . Det jeg spekulerer på er hvilken dato det var helt slutt på grønne Nohaber i NSB-regi . Dette er nok presisert i et eller annet nr. av PS, men jeg har ikke arkivert alle utgavene systematisk , desverre .

men jeg er ikke villig til å avskrive hukommelsen bare fordi en bok sier noe annet.

Det er ofte feil i bøker, også Banedata.

Terje Andersen

Her er Rutebok for Norge utgave 1. juni 1980.

Forøvrig er jeg takknemlig for tilbakemeldinger om feil i Banedata, slik at det kan bli rettet i neste utgave.

Den utgaven jeg har av Banedata er eldre enn 2004 så jeg vet ikke hvor nyttig det er å påpeke de feil jeg der har funnet. Svært mange av dem gjelder trykkfeil på høydeangivelser. Samt noen stasjonsnavn under bilder var forvekslet. Det går jeg ut fra er rettet.
Ellers var Kleven tunnel på Dovrebanen feilplassert ved at to siffer var forvekslet i Km-angivelsen. Tunnelen ligger nord for Drivstua mens den i min versjon av Banedata er angitt å ligge mellom Kongsvoll og Drivstua. Det gjør den ikke.
Terje Andersen

Tunnelen er rett i BD 2004, km 410,84.

En noe tilsvarende feil gjelder km-angivelsen på Bergensbanens bru over Randselva. I min eldre utgave av Banedata står oppgitt km 87,86 (tror jeg). Dette skal sannsynligvis være km 86,87, ellers kommer den alt for nær Hønen hlp som er oppgitt til km 88,20 og det er mer enn 350 m mellom disse to objektene.

Terje Andersen

Jeg synes kanskje det er litt sent å komme med rettelser til forrige utgave av Banedata. Den er jo allerede avløst.

Men jeg kan ikke komme med opplysninger om feil i en bok jeg ikke har og heller ikke har lest, og når Thor Bjrke ber om kommentarer på feil må jeg basere meg på den utgaven jeg har.

Dessverre ble Banedata 2004 utsolgt før jeg greide å skaffe meg et eksemplar.

Terje Andersen

Men jeg kan ikke komme med opplysninger om feil i en bok jeg ikke har og heller ikke har lest, og når Thor Bjrke ber om kommentarer på feil må jeg basere meg på den utgaven jeg har.

Det har jeg forlengst skjønt, men når du kommenterer en foreldet utgave, er det ikke da en ganske stor sjanse for at feilene du vil finne, allerede vil være rettet for 7-8 år siden? Spørsmålet er da om det er verdt bryet, men det får vel Thor svare for.

Det var ingen liten revisjon som ble gjort med utgaven av 2004, men det kan du selvsagt ikke vite siden du ikke har et eksemplar av boka.

Dessuten har det i lengere tid ligget ute en liste med feilrettinger og oppdateringer til siste utgave og selv om thor er en meget nøyaktig herre er det vel tilnærmet umulig å få en slik bok feilfri. det er jo til og med ganske sannsynlig at det kan skje endringer under sluttredigeringen.

Jeg har da heller ikke tenkt å komme med noen fullstendig liste over alle småfeil jeg har oppdaget i den gamle utgaven både mht til høydeangivelse (moh) eller km-angivelse. Men når Thor ber om informasjon om feil så var min tanke at jeg i alle fall kunne nevne noen av de grøvste feilene jeg kjente. Så får Thor sjekke om det er rettet i 2004-utgaven.

Ser ikke helt hvorfor det skal være et diskusjonstema i det hele tatt.

Terje Andersen

Ser ikke helt hvorfor det skal være et diskusjonstema i det hele tatt.

Nei, jeg skal gi meg med mitt forsvar for Banedata 2004. Den står godt på egne bein.

Takk for tipset om Randselva. Der var det en feil, rett er 86,86.

Men har det ikke opprindelig vært 1067mm på denne strekningen (Heimdal - Selsbakk - Trondhjem)?

Jo det vil jeg tror det har vært for Størenbanen og Rørosbanens stasjon i Trondheim flyttet til dagens stasjonsssted på Brattøra lenge før 1921.

Terje Andersen

Ikke akkurat her. Historien om banestrekningene mellom Heimdal og Trondheim er kompliserte, men hvis jeg igjen får lov til å henvise til Banedata 2004, side 90-91, så er det redegjort for det der. Historien går i mange faser:

1. Størenbanen åpner 5.8.1864 og banen følger på hele veien en annen trasé fra Heimdal og nordover enn i dag. Omtrent der banen i dag går i bro over veien ved lyskrysset, fortsatt den smalsporede banen mer rett fram og fulgte i større grad traseen til veien nedover Bjørdalen. Det lå to store treviadukter for å unngå alt for store buktninger, slik veien i dag har det, nemlig Oxtadøien viadukt på 130 meter og Selsbak viadukt på 149 meter.
   Det var intet ekspedisjonssted på Selsbakk den gangen. Gjennom Selsbakk fulgte banen en lavere trasé enn idag, og veien Gammellina er nesten i sin helhet der nettopp den gamle linja litt. Så gikk banen i en ny viadukt over Sluppen, der brokarene i dag bærer byens store flaskehals av en bro veimessig, men på et mye lavere nivå enn Størenbanen gikk.
   Straks etter Sluppenviadukten (185 m) lå Sluppen Sp, som antagelig hadde en stasjonsbygning av den vanlige typen for banen, altså maken til Heimdal, Melhus, osv, en forløper til den senere Hvalstad-typen. Så fortsatte banen omtrent der E6 går i dag, inn til Kongsgårdsbroen (227 m) og med terminal der den katolske kirke ligger, og med dagens synagoge som stasjonsbygning.
2. 24.6.1884 ble banen flyttet på strekningen Selsbakk - Brattøra, dagens stasjon i Trondheim altså. Årsaken var samlokalisering av byens stasjoner for Meråkerbanen som var nylig åpnet, og Størenbanen. Selv om de hadde ulik sporvidde, ville man ha en felles stasjon, og det var helt andre utvikdelsesmuligheter på de nye oppfylte område utenfor kanalen, enn inne på Kalvskinnet. Sluppen Sp og Throndhjem S på Kalvskinnet ble nedlagt sammen med jernbanelinjen fra Selsbakk, inkludert Sluppenviadukten og Kongsgårdsviadukten. Sjebnen til Sluppen Sp vet jeg ikke, men det andre ble tatt i bruk til andre formål. Kongsgårdsbroen ble veibro og snere gikk trikken over den ogsp, inntil Elgseter bro erstattet den i 1951.
3. 20.3.1890 ble det opprettet stoppested på Selsbak, og den ble oppgradert til stasjon i 1910. Lokalisering tror jeg må være litt syd for der Magasinvegen tar av fra Gammellina. Magasinvegen er forøvrig den mest sannsynlige traseen for den omlagte smalsporte banen etter 1884. Hvis man går i området der, vil man se en trasé i buskaset som ender oppe ved dagens bane.
4. Fortsatt var det to treviadukter igjen nord for Heimdal. Når man så i 1908 vedtok Dovrebanen, og dermed også at Støren-Trondheim måtte bli normalsporet, så valgte man en helt ny trasé mellom Heimdal og Selsbakk for å slippe de store broene nede i dalen. Ved å legge banen på en noe høyre trasé litt mer vest i dalføret, fikk man dessuten en jevnere stigning mellom Selsbakk og Heimdal og bare én kort bro, den over Leirelva ved Buenget. Selsbakk stasjon ble flyttet opp til der den ligger idag, som altså er en helt annen lokasjon enn den opprinnelige Selsbak Sp fra 1890.
5. 3.9.1919 tas den nye strekningen i bruk mellom Heimdal og Selsbakk (egl. helt til en veksel litt nord for Selsbakk stasjon, der det gikk et sidespor ned til kornmagasinet). Dovrebanen var ennå ikke ferdig, så hele strekningen Trondheim-Støren ble fra samme dato åpnet for 3-skinnedrift. (Fra 1.12.19 normalsporet persontog mellom Trondheim og Ulsberg.)
6. Fra 14.9.1921 kjøres samtlige tog normalsporet, og 3-skinnesystemet fjernes deretter. Dermed er vi kommet fram til hvordan banen ligger mellom Heimdal og Trondheim i dag.

Jeg tillater meg å legge ved kartet som illustrer dette i Banedata 2004.

Aha - takker og bukker. Jeg trodde at når Størenbanen byttet stasjon i Trondhjem så byttet også Størenbanen på hele traseen, men det har m.a.o. foregått i to trinn. :-)