13. og 14. juni 1991 ble siste gjennomgående personførende tog kjørt Oslo – Rjukan og retur. Toget ble kjørt av Toggruppen, fra 1997 Norsk Museumstog, NJKs driftsavdeling for kjøring på det nasjonale jernbanenettet, for Den norske Turistforening. Det arrangementmessige var det Eivind Andersens Reisebyrå i Sandefjord som sto for, representert ved Roar Olsen. Roar, med medlemsnummer blant de 20 første i Norsk Jernbaneklubb, gikk bort så altfor tidlig 6. januar 2007. Han var levende opptatt av Rjukanbanen, og hadde et sterkt ønske om at banen måtte bevares som et teknisk kulturminne.

Denne turen til Rjukan arrangerte han i tett samarbeid med Toggruppens Morten Tranøy, som også var med på turen fram til vi var tilbake på Notodden. Da tok han el 1 og reiste med den som løslok i retning Oslo. Resten av toget tok turen gjennom Vestfold tilbake til Oslo.

I anledning av at det nå er 20 år siden dette fant sted, ønsker jeg å benytte anledningen til å dele bilder og minner fra den gang. Gjennom mitt vennskap med Roar fikk jeg mulighet til å være med på turen selv om jeg ikke var medlem i DNT. Og jeg skal ikke engang forsøke å skape inntrykk av noe annet enn at jeg er utrolig glad for at jeg fikk den muligheten, og ikke minst at jeg grep den. Med meg på turen var Wenche som jeg møtte for første gang 9. mars det året, og som jeg forlovet meg med 9. mai. Nå 20 år senere har vi vært gift i snart 16 år og har to flotte barn.

Så får dere heller bære over med meg at jeg kanskje blir litt personlig sånn underveis. Uansett: Nyt turen! Og hvem vet, kanskje kan det la seg gjøre å gjenta en slik tur en gang. Inntil det motsatte er bevist får vi leve i håpet.

Denne serien består av mange bilder, derfor har jeg valgt å dele den opp på følgende måte: Del 1 – 4 omhandler torsdag 13. juni, del 5 – 8 tar for seg fredag 14. juni. Planen er å presentere det hele i løpet av de to dagene det fant sted for 20 år siden. Om det vil lykkes gjenstår å se.

Dette er 1. del av beretningen om det hittil siste gjennomgående personførende toget over Tinnsjøen til Rjukan. Disse bildene er fra torsdag 13. juni 1991.

Som nevnt i et annet innlegg i denne tråden ville enkelte innlegg bli tilført nye bilder. Nå er innlegget som omhandler etappen Sandefjord - Asker - Kongsberg tilført to nye bilder.

Så er vi i gang etter et opphold på Kongsberg. Datoen er fortsatt torsdag 13. juni 1991.

Morsomme bildeserier!

Flott serie, og det ser absolutt ut som om dengang unge og lovende HMT i frakkeveien var en tanke inspirert av en viss Oberinspektor und Leiter der Mordkommision, Polizeipräsidium München

Ferden fortsetter fra Notodden til Tinnoset hvor M/F Storegut venter på oss. Etter fergeskifting skal vi ut på Tinnsjøen med kurs for Mæl.

At det i det hele tatt ble noen tur til Rjukan med tog og båt hadde sammenheng med stor innsats fra arrangørhold. Norsk Hydro, som på det tidspunkt var på full fart ut av Rjukan-samfunnet, ønsket ikke noen blest om det, og de ønsket slettes ikke noe persontog over Tinnsjøen og til Rjukan. Men takket være noen iherdige sjeler ble turen gjennomført som planlagt.

Togets spisevogn og salongvogn var betjent med serveringspersonale under ledelse av Svein Erik Nagvik og Per Refsnes, begge med tilhørighet til Café Engebret på det tidspunkt. Sammen sørget de for et utmerket serveringstilbud til passasjerene, med lunch og middag begge dagene. Denne reporter kan bekrefte at ingen led noe i nærheten av noen nød, det være seg av vått eller tørt.

Og så fortsetter vi ferden, først opp til Tinnoset og om bord på fergen. Ta plass, lukk dørene!

Jeg aner at serien ikke er slutt enda, og gleder meg til resten. Takk skal du ha, her er det mye snadder.

Ha-ha-Ha, spesielt kledlig, ja! Praktisk med handtak på toppen! Jeg holdt meg i allefall tørr! Morsomt å minnes en slik flott tur! Ser fram til fortsettelsen.....! BG

Toget er om bord i jernbanefergen M/F Storegut og vi har stø kurs mot Mæl og Rjukanbanen. Den første dagen går mot slutten, etter ankomst Rjukan var det direkte over i busser som brakte oss opp til Gaustablikk Høyfjellshotell for overnatting.

Som nevnt i et annet innlegg i denne tråden ville enkelte innlegg bli tilført nye bilder. Nå er innlegget som omhandler etappen Tinnsjøen – Mæl – Rjukan – Gaustablikk tilført et nytt bilde.

Første dag er altså unnagjort. Og etter en god natts søvn, samt ikke å forglemme mye god mat og godt drikke, var alt klart for den andre og siste dagen av dette eventyret. For det var et eventyr – selv om været på sin måte kastet en form for glans over arrangementet som med fordel kunne vært av den langt tørrere sorten.

I denne delen introduseres også en ny fotograf, Øyvind Andreassen fra Tønsberg, mangeårig NJK-medlem og turdeltager til Rjukan gjennom sin tilknytning til Den Norske Turistforening. Jeg har hatt disse bildene i min varetekt siden jeg høsten 2009 skannet dem i forbindelse med NJKs jubileumsbok. Da jeg i formiddag spurte ham om jeg kunne inkludere hans bilder i denne serien, var han lutter velvilje og strålende fornøyd med at bildene hans ble brukt. Så da har noen bilder funnet veien til denne og senere deler, samt at det er noen bilder som skal settes inn i de allerede presenterte delene. Slik oppdatering vil det bli opplyst om i egne innlegg i tråden.

Nå skal vi ta farvel med Rjukan og ta fatt på veien tilbake, i første omgang gjennom Vestfjorddalen.

Før vi tar fatt på hjemreisen, kan jeg vel like godt først som sist tilstå at den opprinnelige planen med å gjøre dette ferdig og presentere det i løpet av dagen i dag ikke blir en realitet. Men det har du vel listet ut på egen hånd allerede … Og når jeg først er i gang med meldingstjenesten: Dersom du har opplysninger å komme med – navn på personer, steder eller annet, er jeg takknemlig.

God tur videre!

Det er lokkontrollør Harald Hansen, og ikke lokfører Frank Larsen, som er avbildet på bilde nr. 8. Forøvrig en minnerik bildeserie.
Hilsen Togfører på turen (tredje siste bilde).

Takk skal du ha for dine opplysninger, da er bildetekster behørig rettet.

Hyggelig at du (og andre) setter pris på denne serien.

Mvh
Hans Morten
Fortellerstemmen

Ja, mange takk for turen Hans Morten - så langt.
Returen har så vidt startet, så fremdeles er det mangt å glede seg til

Her er mange bilder å bli glad i, koblet på særs trivsam prosa.
Enn videre trekker det ikke spesielt ned at ekspedisjonen rullet den veien den gjorde.

Mange blinkskudd altså, og foreløpig er det særlig ett jeg har falt fullstendig for:

Herlig bilde
Ja, beint fram framifrå!

Trygve

Vi har kommet til Mæl hvor toget skal om bord i en av Norges svært få jernbaneferger. Mens fergeskiftingen pågår er det mulig å bese Ammonia som ligger til kai, noe også fortelleren valgte å gjøre. Det er en underlig situasjon og stemning. Vi som er med vet at vi er med det siste persontoget mens Rjukanbanen har ordinær drift. Norsk Hydro ønsket ingen blest om nedleggelsen. Og de ønsket heller ikke dette toget kjørt …

Men som de fleste nå vet, toget ble kjørt. Og nå er det på tide å fortsette. God fornøyelse!

Så er vi altså tilbake på Tinnoset, etter en formiddag på Rjukanbanen og en fergeoverfart på Tinnsjøen med stadig bedre vær. Men hvor lenge var egentlig Adam i Paradis? (Og da tenker jeg ikke på noe sted i den norske geografien …) For hva er det vel som møter oss om ikke det er mer fuktighet fra himmelen. Kanskje denne fuktigheten ikke var så underlig eller upassende. For om man velger å tenke etter – kanskje var det noen i høyere luftlag som også syntes skjebnen til denne særegne transportåren er trist og lei, og at det påkaller tårer. Som det vil fremgå av fortsettelsen, det var ikke riktig måte på til tårer.

Men før tårene kommer, skal vi legge til og få toget på land. Og det er ikke hva som helst som skal brukes i fergeskiftingen – det er ingen ringere enn kullblondinen 30a 271. Like før M/F Storegut la til, hadde det gått et passelig regnskyll over Tinnoset. Og alt var vått. Veldig vått. Noe vi skal komme tilbake til. Samt at vi også skal komme tilbake til det faktum at landskapet ble enda våtere på vår ferd på Tinnosbanen mot Notodden.

Nå er det nok tørrprat (tørrskriving?), vi går inn i handlingen og fortsetter turen.

Siste del av reisen gjenstår.

Etter å ha kommet helskinnet ut at noe som fremsto som rene monsunregnet, hadde vi kommet ned til Notodden. Annen togtrafikk gjorde at vi fikk et opphold her før vi kunne fortsette. Dette oppholdet ble godt utnyttet.

Sett deg god til rette og ta del i siste del av dette som etter hvert ble rene eposet om siste persontog til Rjukan. Fremdeles, 20 år senere, er det som her er presentert det siste toget som har vært personførende om bord i Tinnsjøferge. Det er mitt og mange andres håp og ønske at det skal kunne la seg oppleve også i fremtiden.

Takk for oppmerksomheten.

Hans Morten Tamnes
Fortellerstemmen

Mange takk for reisen, dette var interessant.

Ja, takk for turen. Det var over måte trivelig, og balkonglivet i "storm og stilla" står til troendes ;)

Kjenner at jeg får litt balkongabstinens sjøl også, skal tru om ikke Krøderbanen ruller i gang mot helga..

Ellers er vel GVB i gang, og hurra for det!
Dit kan en imidlertid ikke reise med tog for tida, og dessuten krever det for meg litt modning å ta fatt på kjøredagskalenderen og rutefolderen.
Mest mulig info i forkant av mine "ekspedisjoner" synes jeg er et must, og særlig rutefolderen krever min fulle fokus. Jeg får anskaffe en ørelappstol og noe å nippe til, for absorpsjon og forståelse ;)

Trygve

Selv takk! Og takk for trivelig følge - om enn tyve år på etterskudd.

Takk for alle kommentarer som har kommet. Og som nevnt før - hvis det er noen som har opplysninger om personer eller annet som vises på bildene, er jeg takknemlig for det.

Mvh
Hans Morten
Fortellerstemmen og turdeltageren

Tusen takk, Hans Morten ! Ja, det var nesten som NRK`s TV program om Bergensbanen dette som varte så lenge og fasinerte folk langt utenom rekkene av jernbane-entusiaster. Rent spontant vil jeg også passe på å berømme din kjære for hennes utmerkede jernbanebilder - bildet av toget under Gaustadtoppen inneholder nesten alt en kan ønske seg av et bra jernbanebilde. Ditt bilde av Morten Tranøy gjennom fører-romsvinduet er et jeg vil huske og assosiere med fotokunst. Nok en gang, takk skal du ha for din fortellerglede og evnen til å glede andre. MVH.Nils.