Løpeegenskapene til et skinnegående kjøretøy er avhengig av et samspill mellom bane og kjøretøy, og både sporet (banen) og hjulprofilet slites over tid. Et uslitt kont hjulprofil går nok best på et ideelt spor, men slitasjen på hjulprofilet blir veldig konsentrert og krever hyppigere dreiing.

For å utvide intervallene mellom dreiing vet jeg at det blant annet i Norge er gjort forsøk med å dreie hjul til et mer konkavt (slitt) profil.

Dessuten må man huske et togene kjører både på nye og gamle baner og de gamle tradisjonelle banene er mer kurverike og gir andre slitasjeforhold. Baner med mye stigninger og fall, Sørlandsbanen og Gjøvikbanen og Bergensbanen i kombinasjon med mye kurver kan også påvirke slitasje på hjul og skinner.

Et litt spesielt forhold er skråstillinga av skinnene på norske baner brukes en skråstilling på 1:20 på skinnene i forhold til sporplanum. I Europa ellers brukes 1:40. Jeg vil anta at det kan være kurverikheten på norske baner, samt at man tillater større hastighet i kurver enn enkelte andre land, som gjør at man har øket skråstillingen. Noe svar på det kan ikke jeg gi.

Men for nye baner i Norge som ikke har mye kurver hadde kanskje 1:40 vært bedre, men her må en huske at de fleste tog kjører både på nye og gamle baner, og det er greit å ha enkle standarder så man slipper å ha spesialløsninger for sviller, underlag og befestigelsesmidler.

Terje

Lenke: Hunting oscillations