Ja, det er én lampe som kan vise rødt lys og én som kan vise grønt lys.

Ekstratogsignaler gikk ut av regelverket i 1970. De ble brukt til å signalisere til linjepersonalet at det skulle komme ekstratog som de ikke var blitt underrettet om på annen måte, eller hvis tog var blitt så forsinket at det mistet sin plass i togordningen (og at kryssinger dermed var blitt omlagt).

Dette var før det fantes vedlikeholdsradio og mobiltelefoner. Linjepersonalet skulle kontakte spesielle underretningsstasjoner minst hver time for å få ordrer om ekstratog og andre endringer i toggangen. Det var derfor bare hvis ordren om ekstratog kom mindre enn 1 time før toget skulle kjøres at ekstratogsignal skulle vises. Det var dermed ikke så veldig ofte de var i bruk, og når moderne kommunikasjonsmidler ble tatt i bruk forsvant de.

Ekstratogsignal skulle vises bak på siste vogn (eller bak på hjelpelok hvis toget hadde dette) i det siste toget som kjørte over strekningen før det aktuelle ekstratoget, og skulle vises i tillegg til ordinære sluttsignaler. For å signalere ekstratog som skulle komme i samme retning som det toget som viste signalet ble det vist ett rødt lys, for ekstratog i motsatt retning ett grønt lys. Som dagsignal ble det opprinnelig vist henholdsvis en rød eller en grønn stor, rund signalskive. Senere ble disse endret til en rød skive med gul kantring og en grønn skive med hvitt kryss, sannsynligvis for å bedre synligheten.
Det var togekspeditørene på de aktuelle stasjonene som skulle pålegge togføreren i de aktuelle togene å vise ekstratogsignal. Det skulle også gis ordre til lokomotivføreren i ekstratoget om forsiktig kjøring når underretning til linjepersonalet bare var gitt med ekstratogsignal og ikke på annen måte.

Det var bare en del materielltyper som hadde faste ekstratogsignallamper. De jeg kan huske er El14 og 15, Di2, BM66, 68, 86, 87, 88, Skd 213, 217, 220, 221 og noen Skd 206 og 214.
Noen av disse typene ble bygget både på 60- og 70-tallet, de sist leverte fikk selvfølgelig ikke slike signaler På noen Skd ble de tydeligvis ettermontert. Styrevogner til de aktuelle motorvogntypene hadde også ekstratogsignaler.
I løpet av de første årene etter 1970 ble se aller fleste like signaler avblendet, bare noen svært få enheter beholdt dem etter 1972. Slik avblending sees tydelig på de eldste El 14 og Skd 220c.
På materiellet som ikke hadde fastmonterte ekstratogsignaler ble det brukt løse lamper. Derfor hadde alle personvogner en ekstra holder tilsvarende sluttsignalholderne på endeveggen eller endeplattformen. Av en eller annen grunn fikk verken Di 3 eller ellokene som var eldre enn El 14 noen gang ekstratogsignaler.