Jeg kom helt tilfeldig over en interessant sak i 1918. På Bergensbanen var nattogttrafikken innskrenket til to togpar i uken etter kullkrisen som oppstod i 1917. Utover sensommeren og høsten 1918 øker kravet om å få satt opp et tredje nattog.

NSB sier etter hvert at det står på noen hurtigtogslokomotiver som er forsinket fra produsenten, tre i tallet. Jeg er ikke sikker på hvilke tre lok dette kan ha vært. Mulig det er 30a 316-318. Disse ble i hvert fall levert til Bergensbanen seint i 1919. (Det tredje nattoget ble kjørt fra 15. desember 1918)

Uansett var Thune produsenten, og den 21. november 1918 intervjuer Bergens Tidende sjefen på Thune. Han sier da at årsaken til at lokene er forsinket, er at de ikke har fått levert hjul fra utlandet.

Imidlertid har de gått i gang med å lage hjul selv. Slike har aldri vært produsert i Norge før, sier han, og det har tatt litt tid.

I 1918 har det vært lokproduksjon i Norge i gode 20 år, men var det virkelig sånn at de norske fabrikkene ikke kunne lage hjulene selv?

Eller kan det være akslingene det er snakk om? Jeg ser i styreprotokollene til NSB at de selv i 1918 driver og forhandler med tyske leverandører om hjulakslinger til vogner.