Veldig enig Udbjørg! Jeg har aldri skjønt fascinasjonen for damplok så lenge det er et elektrisk lokomotiv å se og reise med. Damplokomotivene forsvant i 1971 (20 år for seint) så du skal ha høy dinosaurfaktor for å ha opplevd disse i drift.

Jeg vokste opp på Abildsø og reiste regelmessig med bussrute 71 forbi Lodalen og så dampuhyrene der, men stoppet aldri for å se nærmere på dem da jeg aldri har skjønt hva som er så interessant med en maskin som utnytter 4-6 kg kull for hver 100 kg kull det brenner og som støyer, bråker og spyr ut støv. Jeg husker også hvordan skinnegangen så ut med to mørke oljerenner fra oljesølet (ikke bare fra damplok da...). Hvor mange tonn smøreolje spredte NSB ut i naturen hvert år fra damplokomotivene og vognenes glidelagere?

Støv, røyk, sot og oljesøl er ikke lett å selge til ungdom i dag og noen damplokomotiventusiaster synes å mangle en forståelse for hvorfor damplokomotivene (endelig og alt for seint) måtte bort. De var dyre i drift og da Di 3 ble innført ble det beregnet at for trafikken 1954-55 på Nordlandsbanen kunne 40 damplokomotiver erstattes av 14 diesellokomotiv og da var banen bare regnet til Lønsdal!

Er du i tvil se den flotte LMS filmen fra 1938 "General repair" der det sies at for hver 120-130 000 miles måtte lokomotivene revideres, det vil si tas helt fra herandre og settes sammen igjen med nye eller reparert deler. Filmen er ellers av stor interesse da den viser hvor utrolig effektivt revisjonen var anlagt.

Et revisjonsintervall på 190 000 til 210 000 kilometer er kort! Jeg mener motorene på de røde T-banevognene gikk 500 000 kilometer mellom hver gang de var ute for dreiing av kommutator og balansering. Noens om har data for NSBs elektrolok?

Jeg er helt enig i de som her skriver at det "moderne" elektriske materiell som 69-sett kanskje er mer interessant for en 16 åring enn et damplokomotiv.

Lenke: