Den siste utgaven av Tjenestereglementet ble trykket i 1944 og var gyldig frem til det ble erstattet av Trykk 401 i 1964.

I 1944-utgaven står det helt klart i § 107 pkt. 1:
Når stasjonsmesteren har forvisset seg om at alt er i orden for togets avgang, gir han togføreren muntlig avgangsordre: "Klart for tog N.N."
Det står ikke noe konkret om at stasjonsmesteren skal forvisse seg om at utkjørtogveien er klar, men at den må være klar er jo en selvfølge for at alt skal være klart for togets avgang.

I Trykk 401 fra 1964 § 120 ble dette presisert tydeligere i § 120 (Hva som må iakttas før tog sendes).
Paragrafen innledes med:
"Togekspeditøren må ikke la tog kjøre fra eller passere stasjonen før han har forvisset seg om:"
som følges av en del underpunkter, hvor punkt c) lyder:
"c) at utkjørtogveien er lagt ferdig og at sporvekslene ligger i riktig stilling og i tilfelle er sikret,

Denne formuleringen fra 1964 viser at det har vært nødvendig å presisere sånt.

Jeg vet ikke hva slags sikringsanlegg det var i Hommelvik i 1960, men hvis det ikke var sentralstilte sporveksler må det ha vært en sporskifter ute ved sporvekselen. Den eldste bestemmelsen om sporskifters ansvar i forbindelse med inn- og utkjøring av tog jeg har funnet er i Trykk 405.2 fra 1961, hvor det i Art. 16 pkt 4 står om betjening av sporveksler:
"4. at motliggende sporveksel ikke blir lagt om før tog eller skift har kjørt over sporveskselen og er kommet forbi middelmerket"

Jeg har ikke funnet noen bestemmelse som klart uttrykker et forbud mot å gi betinget avgangsmelding, men at det ikke kunne være tillatt er en følge av bestemmelsene som både beskriver nøyaktig hvordan avgangmeldingen skal gis, og at togekspeditøren skal forvisse seg om at alt er klart for togets avgang før avgangsmelding gis.
En interessant sak er at bestemmelsene så vidt jeg kan se ikke sier noe om hvordan kommunikasjon skal foregå mellom togekspeditøren og den sporskifteren som befinner seg ute ved sporvekselen for å slippe inn kryssende tog og deretter legge om sporvekslen for det utkjørende toget. Dette måtte tydeligvis avtales mellom togeksepditøren og sporskifteren avhengig av de lokale forhold. Sporskifteren skal imidlertid alltid ha nødvendige signalmidler for hånden, slik at et et utkjørende tog skal kunne stoppes hvis det allikevel ikke er klart.

For en del år siden overtok jeg en del gammelt undervisningsmateriell fra NSB Oslo distrikt fra 1970- og 1980-tallet. Der var det en overhead-transparent hvor det stod klart hvordan avgangsordren skulle formuleres, og en del eksempler på hvordan den ikke skulle gis. Ett av disse gale eksemplene var "Klart for tog N.N. når "de" er kommet".
Det var vel nettopp en slik avgangsordre som ble gitt denne dagen i 1960. At det i undervisningsmateriell var tatt med som et eksempel på hvordan det ikke skulle gjøres tyder på at det ikke var et engangstilfelle.