Ja, vi får nå se hva som skjer. Jernbanen har ikke vært et veldig sentralt tema i valgkampen, og Labour har sendt ut litt tvetydige signaler.

Det som nok først skjer, er at man går videre med planene om å etablere selskapet Great British Railways. Oppgaven deres er i første omgang å ha et overordnet ansvar for all jernbanedrift i UK med må om å forenkle og strømlinjeforme. Mye av kritikken har faktisk mest gått på kompliserte takstsystem og et uhorvelig byråkrati mellom alle de som har bestemmende makt over jernbanen.

Labour har sagt at de vil vurdere å la staten overta de forskjellige franchisene når de løper ut på dato. En del av de private operatørene driver faktisk ganske bra.

Britisk jernbanepresse har begynt å se litt over kanalen og hvordan jernbanene i Vest-Europa er organisert. Bortsett fra Norge har jo alle land beholdt statsbanene sine som den viktigste aktøren, og så suppleres jernbanedriften av konkurranseutsetting av mer lokale strekninger, i tillegg til muligheter for open access.

Man ser nok for seg at det er den veien det går i Storbritannia, også.

The Railway Act's forbud mot statlig drift av jernbane har lenge vært latterliggjort i UK, fordi mange av franchisene drives jo av datterselskaper til kontinentale statsbaneselskaper, og følgelig havner gevinsten i lommene til den tyske, franske og nederlandske staten.

På den andre siden er det jo en fare for at det hele ender opp i et eneste stort rot, slik vi har sett tendenser til i Norge etter at de rød-grønne overtok.

Venner jeg har i Sør-England sier at den største plagen med jernbanen der for tiden, er alle de uforutsigbare streikeaksjonene. Det gjør planlegging av togturer til et sjansespill ofte.