At det ble elektrifisert til Ljan først (åpnet 9.12.36) betyr nok ikke mer enn at de åpnet delparsellene straks de var kjøreklare. For hele strekningen Oslo – Ski ble vedtatt samtidig: 22.6.34, altså drøyt to og et halvt år før de to første delene var ferdig. Neste strekning, fram til Kolbotn, ble åpnet bare en drøy måned senere (18.1.37).

Hvis vi ser på rutene rett før og rett etter disse to elektrifiseringsåpningene, så gikk de fleste loktaltogene til Ljan, noen få til Kolbotn og noen til Ski. Etter ruteskfitet 22. mai 1937 var det ingen lokaltog som snudde på Ljan, men en rekke på Kolbotn. Elektrifiseringen ser derfor ut til, i hvert fall delvis, å være begrunnet med å kunne kjøre lokaltog lenger enn til Ljan, høyst sannsynlig med samme forbruk av personell og materiell ved overggangen fra damp til 65-sett.

Reststrekningen fram til Ski ble ferdig elektrifisert flrst 24.9.1939. Elektrifisering av hele Vestre linje (Ski – Kornsjø) ble vedtatt 20.4.1936 og fullført 11.11.1940 med strekningen Sarpsborg – Halden. Også på den lange strekningen ble delstrekningene åpnet parsellvis.