Det er en motor som sjalter

Det glemte jeg å nevne fordi jeg så på det som litt selvsagt, men det er det ikke nødvendigvis for alle som leser tråden. 

På alle relativt moderne trinnkoblere og kontrollere, er det en lite elektrisk motor som driver trinnkobleren enten opp eller ned.  Det vil si at den ene dreieretningen tilsier oppsjalting fra 0 (intet pådrag), og opp til siste kjøretrinn. Motsatt dreieretning på denne motoren, får trinnkobleren eller kontrolleren til å gå ned fra siste kjøretrinn, til 0, og eventuelt videre nedover på bremsetrinnene. Snur man dreieretningen igjen, kan man gå opp til 0 igjen, og eventuelt ny oppsjalting og pådrag. 

For det norske materiellet som hører hjemme i dette rommet, hvor man kan ta med dette prinsippet, så er vel Høka, 1000 og 1300 vognene ( T1 - T8) de mest relevante. Hva med prototypene T og SM91? 

Alle elektriske lokomotiver som El.9, El.11, El.13, El.14, El.15 har motordrevet trinnkobler. El.12 og de andre med lavere nr. er jeg usikker på.

Motor som sjalter er det også for motorvogner type 65, 66, 67, 68. Motoren går med jevn hastighet, men for å få til den trinnvise rykkete bevegelsen som valsen i kontrolleren trenger, trekkes valsen via en overføring som heter malteserkors. Stillingene på sveiven ( 0 - ned- * - opp, 4 , 7, 10) velges om man ønsker at motoren for trinnkobleren skal kjøre opp til høyere trinn, ned til lavere trinn, opp til trinn 4, 7, eller 10. Eller bli stående akkurat der den er ved hjelp av * 'stjerne', eller 0 'null' om man vil stå stille eller trille. Men dette skulle ikke handle om norsk materiell, men slik sporer vi jo ofte av.  Lok-folkene får korrigere det jeg skrev om det ikke stemmer.

Det er altså vanlig med en pedalstyring sammen med PCC-kontrolleren, prinsippet blir nesten det samme siden man styrer om motoren skal gå opp eller ned, men det er nok mest å foretrekke litt mer fintfølende styring med pedalene, derav reostatene. PCC-kontrolleren er også muligens en trolleybuss gjenstand?