Det må føles sårt og bittert for de som la ned slit og svette for å få denne flotte maskinen oppe å gå, å se den stua vekk slik ute av bruk, ikke utstilt en gang. Veldig bra at den er under tak, men allikevel...
Men, hvis loket ikke er egnet for kjøring med museumstog, hvorfor valgte man da å legge ned titusenvis av timer på å restaurere loket til kjørbar stand? Visste man ikke om de dårlige gangeegenskapene fra før?

Mvh. Knut

Det er vel status for mye materiell som er satt i stand kjørbart at det er stuet bort - ikke minst ellok.

Å sette noe i stand for å kjøre det er en krevende øvelse, men det å holde det kjørbart er på mange måter mer krevende fordi det er en kontinuerlig oppgave.

Det er også slik med museumssporvogner i Oslo. Heving av kjøre spenning fra 600 til 750 V satte alle de da kjørbare på stallen. Det eneste som har gått de siste årene, Sporveiens 70+647, står nå også i påvente av nye hjul.

Dog står ihvertfall de andre vognene som står, på Sporveismuseet.

-Ciel Udbjørg

Nesten alle.
Noen i utgangspunktet kjørbare museumsvogner står andre steder.
KES 1 fra 1894.
SS 87 fra 1913.
EB 1011 fra 1952.
OS 196 fra 1939.

Hvor står disse?

Ser at lista lett kunne vært gjort lenger. Bl.a med flere Høka-er, gullfisk 183, trikker overtatt fra Göteborg. Dessuten forstadsbane- og T-banevogner.
Med kjørbar mener jeg at det ikke er noen store kjente feil eller mangler ved enheten og/eller at den var OK sist den ble kjørt.
Ettersyns- og vedlikeholdsterminer er naturligvis for lengst overskredet.
Oversikt over plassering her:

Lenke: Sporveismuseet