"Det er nettopp damplokets avdekkede teknologi med alle sine synlige bevegelige deler, støy og røyk og lukter, den rå energien..."

Tiltredes!

...Så kan det vel også tilføyes at både gamle damplok, vognene på Holmenkollbanen eller Ekebergbanen, de gamle el-lokomotivene, klassiske biler til nyere tid osv., alle hadde de én ting til felles: De hadde sjel!

Alt nytt, digitalt og med datahjerner/databrikker/batteri, bygget i blikk og plastikk, er sikkert funksjonelt og kostnadseffektivt nok (og muligens miljøvennlig...med unntak i nettopp bruk av plastikk som florerer ombord), men huttetu så sjeleløst. Dessuten totalt umulig for fremtidens entusiaster å se i bevegelse - nettopp fordi det ikke er mekanisk, fordi det knapt er mulig å skru på eller å restaurere, men drevet av utgått datateknologi som ikke lenger lar seg oppdrive, eller koster så mye at vern gjennom bruk blir utopisk.

Gammel datateknologi lar seg reparere, eller bygge.
Men man må reparere kort, eller eventuelt lage nye kort, man kan ikke forvente å kjøpe ferdige kort.

Å lage nye kort av gammel type, vil bli svært kostbart, hvis det i det hele tatt er mulig. Dokumentasjonen som ble benyttet ved konstruksjon av elektronikk for 30 - 40 år siden, er selvfølgelig borte for lengst, det samme med testutstyret for kortene.
Det går nok kanskje an å holde materiellet igang en viss tid hvis man har tilstrekkelig med reservekort, og bytter ut komponenter som eldes, som for eksempel elektrolyttkondensatorer, men på et tidspunkt er det slutt. I motsetning til for materiell som er basert på elektromekaniske løsninger, hvor deler i mye større grad kan vedlikeholdes eller lages nye.

Og betjeningen av et damplok er nær på 100% ferdighetsbasert. Man må aktivt bruke sansene syn, hørsel og lukt. I tillegg er det fysisk krevende.