Etter å ha fått 15 togsett i trafikk skulle det bestilles flere. Neste serie, 69B, utgjorde hele 20 togsett, nr. 16 - 35. Det smarteste sett i etterpåklokskapens klare lys ville naturligvis vært å fortsette med det samme og vellykkede konseptet.
I stedet valgte man som kjent å bestille B-serien med styrevogner med bare én utgangsdør på hver side. På denne måten fikk man plass til 15 ekstra sitteplasser, 108, mot 93 i de andre. Planen var at disse 20 skulle brukes på ytterstrekningene, til Mysen og Sarpsborg, Moss, Eidsvoll og Årnes. Strekninger med mindre passasjerutveksling underveis og flere sitteplasser til folk som reiste lengre.

Fotografier av disse settene i trafikk den første tiden viser også at de ble brukt nettopp på denne måten. Men det tok ikke lang tid før alle måtte brukes om hverandre på østnettet og B-settene til Drammen på vestsiden.

Daværende direktør Heiberg er blitt tillagt ansvaret for denne avgjørelsen. Jeg har hørt uttrykket "Heiberg-vogna". Men et mer vanlig uttrykk var nok Haugenstu-vogna. Dette fordi Haugenstua holdeplass etter hvert fikk stor trafikk som følge av utbygging og holdeplassen retning Lillestrøm var lagt sånn at de fleste ble fristet til å velge den bakerste vogna. Dermed ble togene stående der i mange minutter når mer en halve vogna skulle ut gjennom den ene døra i B-styrevogna.
Se bilde.

Da man begynte med gjennomkjøring i 1980 fikk man tilsvarende utfordringer på Oslo S og Nationaltheatret fordi man nå fikk mye av både av- og påstigning ved samme stasjon.

Endørs-løsningen må ha vært en av dest ukloke avgjørelsene ved noen materiellbestilling i nyere tid. Førte til unødig lange stasjonsopphold i den travle Oslo-trafikken.
Da Bergen og Stavanger etter hvert fikk tp. 69 var det lett å avgjøre at B-sett skulle sendes dit. Men likevel ble de fleste gående i Oslo hele sin tid.

Lenke: Digitaltmuseum