Den siste utgaven av Tjenestereglementet ble trykket i 1944 og var gyldig frem til det ble erstattet av Trykk 401 i 1964.

I 1944-utgaven står det helt klart i § 107 pkt. 1:
Når stasjonsmesteren har forvisset seg om at alt er i orden for togets avgang, gir han togføreren muntlig avgangsordre: "Klart for tog N.N."
Det står ikke noe konkret om at stasjonsmesteren skal forvisse seg om at utkjørtogveien er klar, men at den må være klar er jo en selvfølge for at alt skal være klart for togets avgang.

I Trykk 401 fra 1964 § 120 ble dette presisert tydeligere i § 120 (Hva som må iakttas før tog sendes).
Paragrafen innledes med:
"Togekspeditøren må ikke la tog kjøre fra eller passere stasjonen før han har forvisset seg om:"
som følges av en del underpunkter, hvor punkt c) lyder:
"c) at utkjørtogveien er lagt ferdig og at sporvekslene ligger i riktig stilling og i tilfelle er sikret,

Denne formuleringen fra 1964 viser at det har vært nødvendig å presisere sånt.

Jeg vet ikke hva slags sikringsanlegg det var i Hommelvik i 1960, men hvis det ikke var sentralstilte sporveksler må det ha vært en sporskifter ute ved sporvekselen. Den eldste bestemmelsen om sporskifters ansvar i forbindelse med inn- og utkjøring av tog jeg har funnet er i Trykk 405.2 fra 1961, hvor det i Art. 16 pkt 4 står om betjening av sporveksler:
"4. at motliggende sporveksel ikke blir lagt om før tog eller skift har kjørt over sporveskselen og er kommet forbi middelmerket"

Jeg har ikke funnet noen bestemmelse som klart uttrykker et forbud mot å gi betinget avgangsmelding, men at det ikke kunne være tillatt er en følge av bestemmelsene som både beskriver nøyaktig hvordan avgangmeldingen skal gis, og at togekspeditøren skal forvisse seg om at alt er klart for togets avgang før avgangsmelding gis.
En interessant sak er at bestemmelsene så vidt jeg kan se ikke sier noe om hvordan kommunikasjon skal foregå mellom togekspeditøren og den sporskifteren som befinner seg ute ved sporvekselen for å slippe inn kryssende tog og deretter legge om sporvekslen for det utkjørende toget. Dette måtte tydeligvis avtales mellom togeksepditøren og sporskifteren avhengig av de lokale forhold. Sporskifteren skal imidlertid alltid ha nødvendige signalmidler for hånden, slik at et et utkjørende tog skal kunne stoppes hvis det allikevel ikke er klart.

For en del år siden overtok jeg en del gammelt undervisningsmateriell fra NSB Oslo distrikt fra 1970- og 1980-tallet. Der var det en overhead-transparent hvor det stod klart hvordan avgangsordren skulle formuleres, og en del eksempler på hvordan den ikke skulle gis. Ett av disse gale eksemplene var "Klart for tog N.N. når "de" er kommet".
Det var vel nettopp en slik avgangsordre som ble gitt denne dagen i 1960. At det i undervisningsmateriell var tatt med som et eksempel på hvordan det ikke skulle gjøres tyder på at det ikke var et engangstilfelle.

Jeg vet ikke med sikkerhet hva slags sikringsanlegg det var på Hommelvik stasjon før 1960.

Jeg satt ofte på tog med min far mellom Trondheim og Stjørdal på slutten av 1950-tallet og i følge Banedata 2013 hadde de andre stasjoner på strekningen sikringsanlegg med følgende datoer for idriftsettelse:
- Leangen: 10.09.1926
- Ranheim: 12.12.1938
- Vikhamar: 22.10.1943
- Malvik: 07.09.1926 (erstattet av stasjonen Vikhamar og Midtsandan 01.05.1942)
- Hommelvik: 01.04.1960 (hva hadde den før 1960?)
- Hell: 29.12.1955
- Stjørdal: 20.03.1959

Jeg kan ikke huske at Hommelvik var forskjellig fra de andre stasjoner på slutten av 1950-tallet og det var jo den største og viktigste stasjonen på strekningen, kanskje med unntak av Leangen. Jeg kan ikke huske noen sporskifter ved inn og utkjørsporvekslene, verken ved Hommelvik eller andre stasjoner på strekningen. Stasjonen hadde egen skiftemaskin til langt utpå 1960-tallet. Og med den lange blokkstrekninga Hommelvik - Hell var Hommelvik sannsynligvis stasjonen med flest kryssinger.

Den beskrevne hendelsen tror jeg skjedde omtrent samtidig med idriftsettelsen av sikringsanlegget 01.04.1960, og det var et S-sirkulære om drift av stasjonen i den perioden. Hommelvik fikk forøvrig ny stasjonsbygning like før. I stasjonsdatabasen står det at gammel stasjonsbygning ble revet i 1958 og ny stasjonsbygning bygget, eller tatt i bruk i 1958.

Vedlagt en Wikipedia-artikkel om Hommelvik stasjon. Der finnes bilder av både gammel og ny stasjonsbygning, og bildene viser vel at ny og gammel stasjonsbygning ikke kunne ha eksistert samtidig.

Jeg konsulterte også NSBs Arkitektkontor sin bygningsregistrering for Meråkerbanen. Se referanse i Wikipedia-artikkel. Der står også 1958 som byggeår for den nye bygningen, men jeg er litt i tvil om den ble helt ferdig i 1958.

Terje

Lenke: Wikipedia-artikkel om Hommelvik stasjon

Ved søk på nb.no finner jeg at Arbeider-Avisa 18.7.1958 skriver at stasjonen er ferdig og at innflyttinge har skjedd. Neste dag står at ingen vil kjøpe den gamle stasjonen for nedrivning. Jeg har ikke logget meg inn der, men det er fullt mulig.

Lenke: Oversikt aviser nb.no

Takk for informasjon. I mitt foregående innlegg har jeg lagt med et Wikipedia-artikkel om Hommelvik stasjon.

Der ligger bilder både av gammel og ny stasjon. Hvor et par markante bygninger i høyre billedkant finnes på begge bildene. Og som man ser ligger gammel stasjon plassert sånn at den ødelegger en god del for ankomsten til den nye stasjonen.

Det er mulig det jeg husker at den nye stasjonsbygningen hadde et uferdig utseende inntil den gamle var revet, og siden sikringsanlegget ble tatt i bruk i 1960 var stasjonsanlegget og stasjonsbygningen ikke teknisk ferdig i 1958.

Terje

Jeg minnes min onkel en gang på 50-60 tallet illustrerte betydningen av å gi klare ordrer med en historie som hadde skjedd:
En TXP hadde gikk klarsignal med følgende beskjed til togfører: 'Klart så snart DOM har kommet inn. Togfører hold da øye med en lang rekke av påstigende passasjerer, og da den siste hadde kommet på ga han signal for avgang.
Problemet var bare at TXP med 'DOM' ikke refererte til den lange rekken av passasjerer som holdt på med påstigning av toget, men til et møtende tog som var på vei inn for å krysse på stasjonen.
Jeg husker ikke om det faktisk hadde skjedd noen ulykke eller om det ble med skrekken, men jeg har aldri glemt prinsippet om entydige og faste formuleringer.