Jeg har også hørt av en pensjonert lokfører at krana var "god som gull" når den måtte ut å gjøre en jobb. Om dette har betydning for kallenavnet vet jeg imidlertid ikke.

Som dampdrevne maskiner flest var den nok både vedlikeholdskrevende og langsom å få i gang - den krevde jo sin oppfyringstid.
Jeg har sett den oppfyrt flere ganger, men bare én gang i aktiv bruk. Ut fra det jeg da kunne observere var den et veldig fint verktøy, men slikt verktøy må naturligvis behandles av en øvet håndverker.
Sammenlignet med den innleide svenske dampkranen som var i bruk samtidig var det i alle fall ingen tvil om hvilken som var både mest nøyaktig og mest stillferdig. Det er lenke til bilder fra seansen i et innlegg lenger opp i denne tråden.