Empatien er nok der, men antakeligvis i varierende grad. I et forum som dette føles det nok ikke så naturlig å gi uttrykk for slike følelser. En bønn om å unngå spekulasjoner om årsak kan imidlertid nettopp være uttrykk for en empati med dem som kan bli mistenkte for å ha gjort noe galt?

Lokføreren har sannsynligvis god hjelp av både ledelse i eget selskap og lokførerkollegaer. Mange virksomheter har vært gode på å sette slikt i system.

Det som opptar meg i slike situasjoner er om de strandede passasjerene har noen talsperson - 'advokat' - i togledelse og skadestedsledelse. Det burde være noen som skulle ha blitt tildelt det fokuset. Mye av det som skjer etter uønskede hendelser (det heter så) er nedfelt i instrukser og tiltakskort hvor hensyn til sikkerhet og etterforskning kommer først. I slike situasjoner går tiden veldig fort for de operative - og tilsvarende sakte for dem som er rammet.

Er det ikke togselskapene som er ansvarlige for disse? Jo, men det er lite de får gjort om ikke noen i togledelsen har samme fokus.

Jeg er ikke i tvil om at evakuering av folk i strandede tog hadde blitt gjennomført merkbart raskere om det var noen i togledelsen som var tildelt rollen med omsorg for de rammede. Det hadde vært fint om jeg slo inn åpne dører med dette innlegget, men jeg tviler på det.