"Da ser jeg at Finn går inn for styrt avvikling av jernbanen i Norge - vi klarer oss visst godt uten i følge ham..."

Nei. Men er det uansett riktig ressursforvaltning å bygge dobbeltsporet jernbane når det allerede er firefelts motorvei?

Viktig også identifisere høytflyvende teorier som det knapt finnes en politiker som vil bruke en krone på. Se på Alnabru-terminalen (et åpenbart og viktig prosjekt), som har vært "sprengt" i snart 30 år. Men hvorfor gjør ikke politikerne noe med det?

Det bedrøvelige nå er at dagens samferdselsminister vil bruke et ukjent gigantbeløp på å bygge et ikke-planlagt dobbeltspor i kvikkleira i Østfold. Og samtidig skrote et annet byggeklart prosjekt - Ringeriksbanen. Har vi sett større kollaps i samferdselspolitikken tidligere i Norge?

Dobbeltsporet til Fredrikstad er også jeg skeptisk til om alle pengene skal havne i kvikkleira, men jeg ser samtidig at jernbanen i Norge er avhengig av en god forbindelse til Europa. EU har også satt forbindelsen til Oslo som prioritert, så får en se hvordan en løser det.

Sannsynligvis er det god samferdselspolitikk og ressursutnyttelse å bygge dobbeltspor der det er firefeltsvei om trafikkgrunnlaget er godt. Det er ikke god miljøpolitikk med den trafikken en har på E6 med tunge vogntog. Det er fortsatt betydelige miljøproblemer også om en skulle klare å elektrifisere dem.

Men er god samferdselspolitikk = god miljøpolitikk = godt for naturen? Hvor mye natur skal raseres for at det skal bli lettere å frakte personer og gods? I årevis har mantraet vært "mer gods fra vei til jernbane", "jernbane er mer miljøvennlig enn bil" osv.

Så har det kommet forsiktige antydninger om at vi må reise mindre, fly mindre osv. Transport står for mye av klimagassutslippene og naturinngrepene som alle transportårene medfører, er enorme. Når skal man slutte å pøse på med alt; hvorfor ikke heller tenke nytt - mindre mobilitet, mer kortreiste varer osv.?