Hvilken herlig serie! snadder fra start til mål! ekstra artig å se hvordan enkelte stasjoner har forandret seg gjennom årenes løp, Lillestrøm hadde jeg store problemer med å kjenne igjen.

Gleder meg til fortsettelsen.

Tormod

Takk skal du ha, Svein for din fine dokumentasjon av ett hverdagsliv som jeg husker så godt. En barndomsvenn påminner meg fortsatt om att jeg "dro ham med"til Otta bare for å se på ett damplokomotiv. Når vi kom dit fikk vi høre en historie om en sinna skraphandler som ville politianmelde jernbane-entusiaster som han trodde hadde stjålet fabrikkskiltene på loket. Husker jeg feil når jeg påstår att ett av lokene sto ute( frarøvet tenderen sin) foran svinskiva på Otta til året 1972? Ringebu st. hadde en tender stående ute veldig lenge og den har jeg ett bilde av ett eller annet sted bare jeg klarer å finne det. For en stund siden spurte jeg faren min om hvor han likte seg best under sine mange år på jernbanen og da svarte han Otta. Marcello Haugen begynte forøvrig sin jernbanekarriere på Otta innen han ble healer/helbreder på heltid. MVH.Nils.

Veldig fin serie med gode tekster som beskriver det meste som vi ser på bildene. Dette var liksom på tampen av en epoke; ennå fantes det damplokomotiver i lokstaller. Det må ha vært litt av en følelse å gå inn i stallen og se de gamle kjempene, ennå inntakt.

Ja, det er fint å få være med på denne reisen. Det er jo utrolig artig å få sånne bilder servert i serier som reiseskildringer med beskrivende kommentarer.

Tilredes! Fantastisk serie - blir bare sittende og studere... Mvh Kjell

Enig med siste taler! Og forslaget om å få det hele inn i bokform etterhvert var jo besnærende.

Når vi kom dit fikk vi høre en historie om en sinna skraphandler som ville politianmelde jernbane-entusiaster som han trodde hadde stjålet fabrikkskiltene på loket. Husker jeg feil når jeg påstår att ett av lokene sto ute( frarøvet tenderen sin) foran svinskiva på Otta til året 1972?

Fabrikkskiltet på lokene var nok borte allerede sommeren 1970, mens lokene stod inn, hvis ser etter på bildene mine vist over. Mend et er helt korrekt av 355 ble delt i to. Disse bildene, tatt 3/4 år senere, viser loket utenfor stallen, og her er det delt, men tenderen er fortsatt der. Så om tenderen som lenge stod på Ringebu er tenderen fra 355, det vet jeg ikke.

Uansett lokets vanskjebne; han som fyllte de kullvaggene gledet seg sikkert over nytten av sitt arbeide...

Mvh P.