Forutsetningen for vogner av denne konstruksjonen er at en har et spor er uten rifledannelser. I sommer skal store deler av nettet slipes, og det skal også anskaffes en egen enhet for å vedlikeholde dette.

lavt gulv=dårlig komfort. Ta en tur med LTFs Büssing fra 1960-tallet, eller en Arna-Volvo og merk forskjellen.

Jeg vil heller si: Luftfjæring = bra komfort, stålfjærer = ikke fullt så bra komfort. Hovedproblemet i Oslo er at sporet ikke blir vedlikeholdt på skikkelig vis. Nesten alle moderne sporvogner er lavgulvsvogner. Til og med Citadis med en stålfjær i hvert hjørne av boggien løper rimelig bra. CAF i Edinburgh løper også temmelig bra. Variobahn Bergen løper veldig bra.

Hovedproblemet i Oslo er at sporet ikke blir vedlikeholdt på skikkelig vis.

De siste år er jo sporet gjennomgående fornyet over omtrent hele nettet. Det gir et godt utgangspunkt for videre vedlikehold, så her bør man ikke skusle bort den fordelen.

Vi får håpe at Sporveien nå omsider gjør som de fleste sporveier og sliper jevnlig. Det må jo være et tankekors at det 14 år gamle sporet i Bergen mellom sentrum og Nesttun holder en langt høyere standard enn langt nyere spor i Oslo.