Men det viser i hvert fall at inspirasjonskilden var blanke hjulringer.

Jeg tror i museumsverden vil metallblanke hjulringer veldig fort bli brune av korrosjon, spesielt under vinterlagring i uoppvarmede lokaler slik som store vognhall på Kløftefoss. Da er malte et mye bedre alternativ

I leveranseutførelse skulle røykskap, skorstein, askekasse, boggier og hjul være sort i motsetning til hovedfargen som skulle være ultramarin i sort. På flere gamle bilder ser vi at f.eks. drivhjul kunne ha dreide sider, mens de øvrige hjulene tydelig var i mørk farge. Derfor tror jeg at alternativet til å dreie hjulsidene er å male dem sorte.

I leveringsbetingelsene for 225 så er det en grei beskrivelse av hvilke farger som skulle være hvor. Det som var utfordringen var å finne frem til riktig nyanse eller resept. Når det gjaldt ultramarin i sort var dette det enkleste. Da dro jeg til fargehandelen og kjøpte ultramarin fargepulver og blandet dette med sort slik det stod i betingelsene. Resultatet av nyansen er på 225 i dag. Jeg jobbet den gangen tett med en kar på Setesdalsbanen som på den tiden forsket på fargene til lokene der. Sammen kom vi fram til det vi mente er det mest riktige. Vi var så heldige å ha noen urgamle fargekart og disse var til god hjelp. Siden det er dårlig med fargebilder fra den tiden, er det jo ekstra stas å finne gamle håndkolerte tegninger fra den tiden som denne av et smalsporlok. Det var lokfyrbøter Bjarne Werner i Oslo som tegnet denne i 1926. Den viser veldig klart hvordan fargesettingen var på lokomotivene den gangen. Sånn sett så har vi truffet ganske bra med 225....med unntak av hjulringene :-)Beklager den litt dårlige avfotograferingen. Bildet er i dag hos Norsk Lokomotivmannsforbund, Lokalavdeling Oslo.