Fortalte han om radioforbindelsen mellom lokfører og konduktør i de lange togene på Meråkerbanen? Med en kurverik bane og lange tog var det svært vanskelig å få kontakt ved avgangssignal. NSB hadde derfor radioamatørkonsesjon med to kallesignaler - LD2PA (lok) og LD2QA (konduktør). Det finnes bilder fra 1957 i Tog til alle tider, bind 1.

Det var vel primært for skiftinga på Kopperå de hadde radioforbindelse, og kanskje ved skifting på Muruvika.

Ellers kunne det være lange tog både opp til Gudå og nedover fra Kopperå. Så lenge det var Type 63 i godstogene hadde NSB en lokstasjon på Gudå med et Type 63 som kippet opp til Kopperå og gjorde mye av skiftinga der.

Kippinga fortsatte etter at det kom Di.3 i godstogene, men da satte loket igjen første del av toget på Kopperå og gikk tilbake og tok med resten opp. Jeg er litt usikker på hvordan det ble utført for det var verken lange eller mange spor på Kopperå.

Kanskje gikk de rundt på Meråker og dyttet vognene som skulle inn på smelteverket. Om jeg husker rett hadde smelteverket sidespor vest for Kopperå stasjon og med tungespiss mot Meråker stasjon. Kanskje var det 2 sporveksler fra Meråkerbanen. Detaljene i dette får andre forklare.

Terje