Utfordringen med regelmessig museumstogdrift (problemer finnes som kjent ikke i moderne tale, bare utfordringer) er at den ligger for langt unna der det bor mye folk. Det er for langt å dra dit på dagstur med bil fra Oslo og Drammen for barnefamilier. Krøderbanen ligger sånn sett i yttergrensa, Tertitten ligger bedre lokalisert.
Ja, det bor folk i Grenland og Telemark også. Men kan dette bli et tilstrekkelig kundegrunnlag?

Det handler ikke bare om å få reise med et gammelt tog fra A til B. Dagens publikum vil ha noe mer. Stikkordet er opplevelser.
Kulturlandskap. En endestasjon hvor det skjer noe eller er noe mer å oppleve.
Vil Tinnosbanen som museumsbane kunne tilby noe mer enn en times tigtur gjennom svarte skauen?