"Vannet til SJ er sikkert hakket bedre enn det gamle karaffelvannet som i gamle dager fantes i passasjervognene. Var det rutiner på reingjøring og etterfylling?"

Om det kan kalles "rutine" vet jeg ikke, men en varm sommerdag en gang tidlig på 70-tallet observerte jeg på Hamar noe som antagelig var praksis der.

Ut av en 86-vogn kom en konduktør med en halvfull karaffel i hånden. Mens han gikk bortover plattformen snudde han den opp-ned og tømte den.

Ved enden av plattformen stakk det opp et rør, med en vannkran ca 30-40 cm over plattformen. Til vannkranen var det koblet en gammeldags rød gummislange som lå og stekte i solen, anslagsvis 15-20 meter lang. Enden på gummislangen hang i en pen bue over vannkranen.

Konduktøren satte karaffelen på plattformen, stakk enden på slangen ned i karaffelhalsen, og skrudde på kranen. Jeg la merke til at vannet begymte å strømme ned i karaffelen med det samme. I 15-20 meter gummislange er det plass til ganske mange liter vann....

Når karaffelen var full tok konduktøren den fornøyd med inn i 86-vognen igjen hvor den antagelig ble pent plassert i sin holder.

Vel, vi overlevde jo, vi som drakk vann fra de gamle karaflene, gjorde vi ikke?