Satt forige dagen med en del av NMJ's B7 vogner og NLM2008,
Tanken var egentlig å se om det var noen enkle ombyggingsmuligheter i tillegg til FR7-2 til BF7 og/eller F7.
Startet med oversikten i NLM2008, og begynte så å bla i eldre utgaver.

Resultatet ble ihvertfall at jeg oppdaget at B7-2 er vogntypen som fallt mellom to bøker.

I NLM1991 finnes selvfølgelig B7-1, og de to "særingene" ombygget fra AB7-1.
I 1992/93 bygges B7-1 om til B7-2. I 1995/96 bygges B7-2 om til B7-4, og i NLM1997 finnes da selvfølgelig bare B7-4.
Og dermed er vi i den litt artige situasjon at B7-2, med unntak av de to særingene ombygget fra AB7-1, tilsynelatende ikke har eksistert.
Sannelig ikke lett å være bokutgiver.

Men så til spørsmålet jeg forsøkte å finne svar på i NML; Hva er forskjellen på B7-1 og B7-2? (og gjerne viderew til B7-4)
Er det antall sitteplasser, setetype eller hva?

Sikker på at det er noen her som vet håper jeg på svar.
mvh
Bjørn

B7-2 og B7-3 var AB7-1-vogner som ble endra til å ha "full" 2. klasse. Men setearrangementet var forskjellig, på noen av vognene beholdt man 1.-klasse-arrangementet (altså 2+1 i bredden) i den forhenværende 1. klasse-delen, mens på de andre ble det gjort om til et setearrangement tilnærma likt det i B7-1 (altså med 2+2 også i den forhenværende 1. klasse-delen). Om det var B7-2 som var vognene som fortsatt hadde 2+1 i 1. klasse-delen og B7-3 som var de som fikk 2+2 "hele veien gjennom", eller omvendt, vet jeg ikke...
B7-4 var i hvert fall litraet vognene fikk på midten av 90-tallet etter oppgradering med nye seter osv (samme interiør som de hadde fram til den siste oppgraderinga nå).

Takker for svaret, det er bare at de B7-2 og B7-3 vognene du baskriver er de jeg kaller "særinger", altså de 5 ombygde AB7-1 vognene.
De vognene jeg tenker på er de vanlige B7-1 vognene som iflg oversikten i NLM2008 ble ombygget ti B7-2 alle sammen.
Noen få år senere får de altså nye seter etc og blir B7-4.

Så hva var det som utløste omlitreringen fra B7-1 til B7-2 før de ble ombygget/omlitrert til B7-4?

mvh
Bjørn

"-2" i vognlitra har jo brukt å bety skistativ, så muligens er forklaringa såpass enkel som det?

B7-2 vogner var ordinære B7-vogner (B7-1) som fikk erstattet et setepar med skistativ, på samme måte som for B3 og B5.
B7-3 var 3 av de opprinnelige AB7-1 vognene som fikk en enkel ombygging til B7-vogn, i praksis bare omliterering. Dette var vognene 24701 - 24703. Dette ble senere vognene 27047 - 27049.
De andre AB7-1 vognene, 24704 og 24705, ble ombygget til vanlige B7-vogner (B7-1 / B7-2) allerede i 1988. De fikk samtidig nytt nr, 27037 og 27038.

Erland

Jeg tror i dette tilfellet at det blir mye virvar fordi en ikke skjelner mellom B 7 type 2 og B 7-2. Denne problematikken går att og går att og ser ut til å være nesten evigvarende. (Det hender jeg sukker litt oppgitt.)

Det foregikk nemlig en endring av NSBs kategorisering av vogner der det ble innført noe nytt som atskilte seg fra systemet en hadde fra tidligere, men hvor mange trodde at en strek med tall etter betydde det samme som type med samme tall etter, muligens fordi enkelte jernbaneentusiaster og kanskje andre også nyttet denne måten for å unngå å skrive type på eller fordi datateknikken gjorde at dette var enklere?

Det fantes B 7 type 1, B 7 type 2 og B 7 type 3.

Det fantes B 7-2 (B 7-vogner med skistativ der -2 angir at det er vogn med skistativ). Det fantes ikke B 7-3. Det finnes B 7-4, B 7-5 og B 7-6. På disse fant man derimot ikke nødvendig å ha -2 for å nevne at en har skistativ, men skistativ opptrer vel også her?

Konklusjon: Offisiell kategorisering blir neppe helt logisk. Et eksempel på det siste var kupévognen BF 7. Ifølge NSB eget system skulle ikke dette ha vært BF 7, men heller BF 15 (ettersom SJ BF 2 ennå ikke var kjøpt fra Sverige da BF 7 ble levert) eller BF 17 (dersom NSB skulle ha med et 7-tall over det hele). Men NSB ønsket da at alt type 7-materiell skulle betegnes med dette sifferet.

Betenkning: Skulle en ha gjort det samme med type 5-materiellet burde BF 13 og BF 14 (kupévogner) ha vært BF 5 (I dag ville en vel helst hatt dette som BF 5-1 og BF 5-2? Og A 3 ville vel ha vært A 5-1 og dagens A 5-1 ville vel ha vært A 5-2?), og BF 11, BF 12 og BF 1 ha vært BF 3 (I dag ville en vel helst ha hatt dette som BF 3-1, BF 3-2 og BF 3-3, dersom en ikke hadde hatt liknende måte på en Flåmsbanevogn? Og A 2 ville vel ha vært A 3-1?).

En saksopplysning: Etter NSBs litrasystem fra 1970 skulle kupévogner av stål ha indeks 11-19 og storromsvogner av stål ha indeks 1-9. I praksis forlot NSB dette da BF 7 ble benevnt BF 7.

Først en takk til dere alle tre for oppklaringen av min uvitenhet om skistativ og litrabetegnelser. (Fy skamme meg.)

Så til Sveia spesielt: Jeg tror nok du må fortsette å sukke oppgitt over oss vanlige tussiaster.

I et ærlig forsøk på å finne en systematikk slo jeg, som jeg pleier å gjøre når jeg leter etter opplysninger opp i NML, i dette tilfellet NML2001.
På side 127 er B7 type 4 beskrevet. Under ombygginger står her bl. annet:-----og 27049 til B7-6 i 2000.
Når jeg går til side 129 i samme udmerkede bok finner jeg omtalt B7 type 6 nr 27049 med kommentaren "ombygd fra B7-4 i 2000 av Mitrans."

Som du skjønner; vi vanlige tussiaster roter det til stadig hele tiden,
og jeg er nok ikke bedre enn at jeg kan komme til å begå samme uhyrlige feil igjen. But keep on fighting, youn may sucseed in the end.
mvh
Bjørn
i "lettere irritert kverulantmodus"

Ombyggingen du nevner her, er ombygging til UIC-overgang i ene enden. Dette ble gjort på alle FR7-3 (derfor ingen litra-endring på disse), og på noen B7-4. Siden endringen bare omfattet noen vogner og disse må kunne skilles fra øvrige B7-4 i drift, fikk de en egen litra, B7-6. Hensikten var å kunne bruke tp 7-vogner sammen med WLAB2 i nattog.

Litt historie for denne vogna:

Bygget som AB7 (senere AB7-1) 24703 i 1982.

Ved leveransen av en ny serie AB7 fra 1985, ble de første AB7-vognene brukt som rene 2. kl vogner ved behov og deretter ombygget/omlitrert til B7. Vogn 24703 ble ombygget til B7-3 i mai -89.

I april -97 ble vogna ombygget til B7-4 27049 ved NSB vst. Sundland.

I juni 2000 fikk vogna UIC-overgang i ene ende og ble omliterert til B7-6.

I mars/april 2009 ble vogna oppgradert/ombygget av Euromaint i Malmö, ingen ny litra.

Fremdeles like forvirret?

Erland

Mange takk Erland for dine ærlige og saklige forsøk på å oppdatere meg angående B7 vognenes ombygginger og betegnelser,
deriblant årsaken til at man satte UIC vulst i den ene enden på noen av B7 vognene (B7-6).
Du gjør det på en rett fram og grei måte. Fortsett med det.
mvh Bjørn

Hei, jeg sitter å leser meg opp på B7 vognene og lurer på om vognene som ble bygget om til B7-2 type 1 fikk endret den utvendige merkingen også? Kan ikke huske å ha sett annen merking enn B7 før 96 når de ble pusset opp og fikk B7-4 merking.