September 1970-71 så reiste jeg en tur med nattoget til tanta mi som bodde like ved Lora st

Og på Otta stasjon stor matterillet til tog Ht307/308 i buttsporet og blant vognene der var de en B1 vogn dette så jeg siden de var avblendet de ene døra da B1 opprimmlig hadde dobbelt dører

Jeg mene også at de var en AB vogn av den første genrasjon stålvogner i det samme toget

Spørsmålet er da ble B1 vogner også brukt i tog på lengre strekninger

Vet jeg har reist med B10 vogn i natt toget fra Lora til Hamar dette var sommeren 1970-71

B10 vogn reiste jeg flere ganger i dagtoget fra Bergen nå jeg skulle hjem på skolefri til Horten 1967-70

Vøgni BM87 vogna har jeg bare reist 2 ganger fra Gol den ene nå jeg skulle på riksen og den andre gangen nå jeg skulle hjem men jeg reiste flere ganger med BM68B settet på den tiden

En gang hadde de med en G4vogn fra Ål til Gol

Og de var noen ganger jeg var stasjonen på Gol og inne hos TXP de hendte de kom en traktor fot Elektroavd som hadde vært på Ål og Skulle til Sokna som krysset med Vøgni på Gol, Men lure på om de var Nesbyen den skulle til for Sokna har vel ikke hatgt traktor med pantograf som man brukte i Elektroavd

Mene traktoren var av typen SKD216 de var i hvertfall ikke 220b

Jan Erik

En B1 gikk fast som innsatsvogn Oslo - Koppang t/r i 301 og 302 på dager (helger) med stor trafikk og i sommersesongen, alene eller med en-to trevogner i tillegg. Ordningen varte fram til BM88 tok over togene i 1965. Ordningen fortsatte med ekstra 2-vogns BM88, eller sjeldnere 3-vogns, Oslo -Røros t/r. Gjennomgående sett til Trondheim var normalt 4-vogns. Den lengste sammensetningen jeg observerte var 4+3+2-vogns BM88 i påsketrafikk. Bjørn.

B1 gikk overalt på østbanenettet. Om de var nord for Trondheim vet jeg ikke, men ved stor trafikk var det ikke uvanlig å se B1 i tog til Trondheim og Åndalsnes (og trevogner).

De havna jo til slutt på Ofotbanen, så sånn sett var de jo definitivt nord for Trondheim...

Rundt 1980 dukket det opp en i Stavanger også. Den gikk en god del i kristiansandstogene 703/704 og erstattet en B22. De reisende merket neppe forskjell sidene setene var de samme. Siden ble B1'en erstattet av en B4, også det uten at de reisende kan ha merket noen forskjell, siden setene også der var de samme.

I 1965 hadde vi amerikabesøk, og vi skulle til Stavanger med 701. Og vi entret en B1 vogn med vanlige rørstolseter. Endegangen var stor og romslig, men kan ikke huske om ene dørsettet var blendet. Men amerikanerne syntes det var litt spesielt å sitte i en tysk vogn. Jahn.

Første gang jeg så disse B1 vognene var på skoletur sommeren 1967 hvor vi bodde på Ekeberg camping og da stor de en slik vogn i Lodalen med dobbelt dører inntakt

Elles gikk disse B1 vognene i Mossetoget ormen lange som jeg reiste med en sommer tidlig 80 tall

Siden så jeg 2 av disse hensatt på Vestfossen st

Jan Erik

Og den siste B1-vognen med doble dører er lagret på Kløftefoss og eies av Norsk Jernbanemuseum

Ja, den først moderniserte med nr 19925 beholdt alle dørene, men de som deretter fikk hovedpuss mistet det ytterste dørparet.

Nå jeg reiste med Mossetoget ormen lange la jeg merke til at de var foretatt en ombygging innvendig i B1 vogna sidene de var spor etter en vegg i taket

Ble disse B1 vognene ombygget på et tidspunkt etter de kom til Norge

Jan Erik

Det ble nok gjort endel endringer på vognene. De var grønnmalte, med et sort "belte" under vinduene. Setene var av den "beinharde" typen i treverk, rygg mot rygg, og bagasjehyllen var på tvers over setene. Vognene kom som "lasarettvogner", så noen endringer i rominndelinger kan nok ha vært mulig. Jahn

De var grønnmalte, med et sort "belte" under vinduene.

Dette må vel gjelde da de første gang kom til Norge? I driftstida hadde de vel standard NSB-design?

Helt riktig, de ble røde ganske raskt. I Tyskland dominerte grønne tog føre krigen, både lok og vogner. Jahn

"Setene var av den "beinharde" typen i treverk, rygg mot rygg, og bagasjehyllen var på tvers over setene."

Dette gjelder vel de toakslede Ci-vognene (senere B3)?

"Vognene kom som "lasarettvogner", så noen endringer i rominndelinger kan nok ha vært mulig."

Lasarettvogner hadde normalt ikke seter, men rammer for opphenging av bårer (tre i høyden). Vogntypen var forberedt for dette ved bygging, men det var nødvendig å fjerne den "sivile" innredningen før bårestativene kunne monteres.

Mvh P.

Lenken er muligens av interesse.

Lenke: Tyske vogner

Vognene ble tidlig satt i stand av NSB og ble malt røde med gule striper og påskrifter. Bildet nedenfor viser 19924 i 1968 og er tatt av Erik W. Johansson. Her kan man se den gule stripen nederst på vognkassen, vognnummer oppe på vognkassen, opprinnelige dører og boggier av opprinnelig type.

På slutten av 1960-tallet fikk alle vognene hovedpuss. Da fikk de fagverksboggier NSB hadde til overs fra andre stålvogner som hadde fått MD-boggier, nye vinduer og dører. 19925 ble tatt først og fikk beholde de doble dørene i endene.

De neste vognene fikk enkle dører i endene og det ble satt inn hyller for reisegods der dørene var blendet igjen. Dessuten ble platekledningen under vinduene skiftet ut og sveist på bunnbjelken. På 19925 og 19930 er denne klinket på og er trolig opprinnelig. Bildet under viser 19922 i 1985 og er tatt av Erland Rasten

Flere av vognene som havnet i Narvik ble pusset opp og omlakkert i rødt og sort. Grunnarbeidet fra 60-tallet var nok ikke det beste. Vognene var ikke noe vakkert syn i 2007.

Beste hilsen Henrik B

Lenke: B1 19925

Selv om 19925 beholdt doble dører etter hovedpuss, ble de byttet til tilsvarende dører som på B3. Jfr. de vertikale korrugeringene på dørsidene og de avrundede hjørnene på vinduene.

Da de andre B1-vognene fikk nye, enkle dører, ble dørene vendt motsatt vei i forhold til de opprinnelige dørene.

Nye stigtrinn fikk de også.

En eller annen gang må de ha fått tettet igjen de smale vinduene i endene, utenfor overgangsbelgen. Er det noen som vet når? Det ser ikke ut som de er der på bildet fra 1968.

De opprinnelige stigtrinnene på B1, som den gangen het Bo3g, var for øvrig av tre med stålbeslag.

Til det siste: Jeg tror de vinduene ble sløyfet relativt tidlig.

Flere av vognene ble benyttet i NSBs utstillingstog i 1954. Det finnes bilder av vognene bl.a. på Oppdal. Dersom jeg ikke tar feil har ikke vogna som var i enden av slerka der slike. Jeg må ta et forbehold, men jeg får det inntrykket av bildet.

De vognene som fikk puss ca. 1970, fikk montert nye sideinngangsdører og (med unntak av 19925) fikk disse en dør mindre enn før på hver side av hver sideinngang. Samtidig fikk de reol for baggasje i inngangen.

Her er bilder av Bo3g 19922 etter moderniseringen.

Selv om dørene på 19925 er tilsvarende utførelse som andre stålvogner, er de tilpasset bredden på døråpningene og har avrundete hjørner øverst. Om det var slik på de andre også er jeg ikke sikker på.

Beste hilsen Henrik B

Å dømme etter bildet nedenfor, kan det se ut som om det det bare var 19925 (til venstre) som fikk spesialtilpassede sidedører ved moderniseringen. På vogna til høyre er plasseringen av hengslene den samme som på B3, og døra er enten høyere eller plassert lavere. Jeg synes også det ser ut som om døra til høyre er litt bredere.

Det var vel bare B1 19925 som ble lakkert i rød og sort? Jeg kan iallfall ikke huske at det var flere av vognene av litra B 1 som fikk rød og sort før de ble utrangert.

Et vennlig menneske har sendt meg noen korrigerende opplysninger om B1-vognene. Jeg viderebringer disse, supplert med opplysninger fra materielldatabasen:
- 19922: Forble i Oslo frem til utrangering. Ble brukt i "Ormen Lange" til Moss på slutten. Utrangert 29.10.1985
- 19923: Havnet Narvik. Utrangert 1995
- 19924: Havnet i Narvik. Utrangert 1995
- 19925: Havnet i Narvik. Omlakkert i rød/sort. Utrangert 1995. Overtatt av Jernbanemuseet og oppbevares for tiden på Kløftefoss
- 19926: Havnet i Narvik. Utrangert 1995
- 19927: Havnet i Narvik. Utrangert 1995
- 19928: Endte sine dager i Stavanger. Utrangert 27.9.1995
- 19929: Forble i Oslo frem til utrangering. Ble brukt i "Ormen Lange" til Moss på slutten. Utrangert 1995. Deler av vognkassen ble brukt som bro mellom to bygninger på hotellet på Finse, og er synlig fra sporet

Beste hilsen Henrik

Av vognene som er angitt som "Havnet i Narvik. Utrangert 1995" så eksisterte 3 stykker fortsatt da vi var på befaring i Narvik med Jernbanemuseet i 2009. Den ene var naturligvis 19925, som nå står på Kløftefoss, jeg har ikke notert meg numrene på de to andre, men av bildene nedenfor kan jeg se at den ene er 19924, den andre må ha vært 19926. De to sistnevnte vognene ble hugget i 2009 eller 2010.

Jeg har notert at 19923 og 19927 ble hugget i Narvik i mars 2004.

19929 ble etter mine notater utrangert 29.10.85. Har bilde av den som "overgangstunnel" på Finse i 1992, så den må ha kommet til Finse før dette. Tror den kom dit i -86.

Erland

Ved bruk av eliminasjonsmetoden så må det da bety at 19924 og 19926 var i Narvik i 2009, og ble hugget rimelig kort tid etter at vi var der.

Bildene til Bjørn Halling , samt andre bilder i materielldatabasen, underbygger at 19922-19924 og 19926-19929 ble grundigere behandlet da de fikk hovedpuss, enn 19925 som ble tatt først. Det gjelder blant annet platekledningen på sidene og dørpartiene i hver ende. Det er sikkert erfaringene de gjorde med 19925 som ble lagt til grunn for hvordan de resterende ble tatt. Det kan hende at det alt i alt var tidsbesparende å ta vognene grundigere.

Henrik B

Var i Narvik 1. mai 1981 og så dette

Disse vognene finnes også i modellutgave, både i norsk og tysk design.

Samme dører som B3, men ørlite breiere?

De to øvrige B1-vognene i Narvik eksisterte der i flere år etter utrrangeringen. se bilder i Materielldatabasen.

Flere av oss hadde gleden av å reise med disse vognene i 1995. Da hadde NJK medlemstur med ARE-toget til/fra Narvik, og noen turer med ekstratog på Ofotbanen, både med damp og elektrisk. Noen som husker tilbake til da?

I 1995 var B1-vognene også benyttet i Svarta Bjørn-toget.

"De to øvrige B1-vognene i Narvik eksisterte der i flere år etter utrrangeringen. se bilder i Materielldatabasen."

Ja, tre vogner eksisterte høsten 2009, en gikk sydover, de to siste ble nok hugget relativt kort tid etterpå.

B1 kunne en tid i 1970-årene sees som ekstravogn Oslo-Bergen.

En tid i 1970-årene (faktisk også i 1980) gikk det B1 i tog Stavanger-Kristiansand (19928). I Mossetoget gikk det to slike (19922 og 19929).

Mot slutten av 1970-årene kunne B1 dukke opp til Gjøvik.

Hva er planene for denne? Vil den forbli i utseendet fra det meste av driftstida, altså med fagverksboggier, et avblenda dørpar, osv?

Jernbanemuseet ønsket å ta vare på en slik vogn, under befaringen i Narvik i 2009 ble 19925 valg. Den ble deretter transportert til Østlandet, og lagret på Kløftefoss. Jeg tviler på at Jernbanemuseet har lagt noen videre planer for vogna, men mest sannsynlig vil den bli pusset opp og beholdt med nåværende standard.

"Vil den forbli i utseendet fra det meste av driftstida, altså med fagverksboggier, et avblenda dørpar, osv?"

19925 som for tiden står på Kløftefoss var den eneste av B1-vognene som ikke fikk avblendet det ene dørparet.

Vogn bevart i Tyskland i det som ut fra beskrivelsen må ha vært deres opprinnelige utseende

Lenke: Bevart C4i-36 i Tyskland

En del av vognserien var forberedt som lasarettvogner. Der kunne stolpen mellom de to inngangsdørene fjernes slik at det ble lettere å få bårer inn og ut. Vogntypen (19930 unntatt) hadde 81 sitteplasser i Tyskland. NSB tok de første gang i bruk i påsketrafikken i 1946. Da hadde Forsvaret frigitt fire av vognene, og disse fikk da provisoriske benker av samme slag som ble brukt i G4-vognene.

De vognene som var foreberedt til å være lasarettvogner var faktisk delfinansiert av Deutsche Wehrmacht. Ellers ble de bygget over 1000 stykker av C4i-36, og etter krigen ble de gjenfunnet i mange land.

Eisenbahn Kurier hadde nå i høst (nummer 9 og 10) en interessant artikkel om "Die Eilsugwagen der DRG/DRB" - iltogsvognene som ble utviklet og bygget til de tyske statsbanene fra slutten av 1920-tallet og frem mot krigen. Her er det også en egen rammeartikkel om "Die Lazarettzüge".

I Tyskland var denne vogntype i drift frem til begynnelsen på 80-tallet med litra By(e) 667. Men som viktig vogntype ble de allerede på 60-tallet utkonkurrert av de såkalte Silberling'ene.

Høsten 1974 reiste jeg Darmstadt-Heidelberg med et lokaltog som utelukkende bestod av slike vogner. Det var 8-10 vogner i grønt og en ditto BR 140 foran. Allerede da var tyske lokførere tilvendt skivebremser, slik at hver stopp med dette toget var en liten lidelse.

Dessverre ble det ikke noen fotodokumentasjon av dette - turen gikk i mørke.

Denne hovedvognypen ble produsert over en lang tid, først klinket og efterhvert sveist. De norske B1-bognen var produsert efter at de hadde begynt å sveie. Bildet viser et tog i Moseldalen ved Koblens med en BR 50 og 11 vogner, hvor også en spisevog i juni 1972 rett før strekningen Koblens - Trier ble elektrifisert.

Her er en til