Gullkalven var en britiskbygget dampkran stasjonert i Oslo. Den stod fast i Gamlestallen i Lodalen da NJK-Toggruppen/Krøderbanen hadde verksted der, og vi måtte selvsagt klatre litt på den.

Konstruksjonen var relativt vidløftig, med spesielle avlastningsboggier for transport, stående "donkeykjel" og utvendig dampmaskin. Kranarmen var massiv. Det var også en egen vogn til motvektene, så vidt jeg husker. "Gullkalven" var forøvrig ikke gullfarget, men malt sølvaktig (zink i malingen). Nøyaktig hvor lenge den var oprativ vet jeg ikke, men den overlevde vel 1970-tallet?

Krantypen er vanlig i England og finnes ved flere museumsbaner der.

Mvh P.

Her er et par bilder av Gullkalven. I tillegg til denne, fantes det også en tilsvarende kran i Trondheim, men jeg jet ikke om den var helt lik.
Erland

Jeg har en erindring om at Gullkalven kantret i Lodalen, et spor
som ga etter eller noe slikt. Det førte til at den ble hugget opp.

Gullkalven fra Lodalen var sansynligvis i bruk siste gang vinteren -84. Di2.810 måtte heises opp fra uren ikke langt unna Hallinskjeid.

Det som vel ble Gullkalvens siste reis var en tur på Alnalinjen mellom Alnabru og Grefsen. Her ble det avsporing og krana fikk store skader. Etter dette ble krana hugget opp på Grorud om jeg ikke husker helt feil. Årstallet husker jeg ikke men mener det var mot slutten av 1980 tallet. Maskineriet ble demontert og tatt vare på. Hvor dette befinner seg nå vet jeg ikke.

Den stod utrangert på Grorud sommeren 1988 (rette fter mitt første Chinabesøk). Jeg var sammen med en fra Tyskland og så på den dog dessverre uten fotoapparat

"Gullkalven" var bygget av Cowans Sheldon i 1950. NSB hadde 2 eksemplarer, Xk 1270 ("Gullkalven") som var stasjonert i Oslo og Xk 1271 (tror ikke den hadde noe navn) som var stasjonert i Trondheim.
1271 ble hugget opp på slutten av 70-tallet, 1270 en gang på midten av 80-tallet. De ble kalt "katastrofekraner", men ble også brukt en del ved utskifting av bruer o.l. Til utpå slutten av 60-tallet ble de faktisk også tilbudt for utleie til eksterne kunder, men om dette skjedde noen gang vet jeg ikke. Markedet var nok en smule begrenset.

Selve kranunderstellet var fireakslet, med en toakslet avlastingsboggi i hver ende. Avlastingsboggiene var koblet til kranunderstellet med en speiell arkonstruksjon som overførte en del belastning. Kranvognes vekt var angitt til 102,7 tonn.
For kranarmen var det en egen toakslet utliggervogn som også hadde plass til løftewire og diverse hjelpeutstyr. Det var ikke noen egen motvektvogn.

Broren til Xk 1270 "Gullkalven" var Xk 1271. Den var bygget i 1952 og i utgangspunktet av samme type, men noen mindre forskjeller var det nok.

Xk 1271 ble tydeligvis hugget opp i 1980, i mai stod den i Drammen og var delvis demontert.

takker for all ifomasjon, det var artig

Helge hva du har av bilder! Dette var skikkelig artig. Tusen takk!

Enig i det, fantastisk artige bilder!

Med disse bildene har du skutt gullfuglen, Helge.

Jeg sier takk for alle disse bildene som er vist av denne kranen "Gullkalven" her, Tro jeg har sett en slik kran på Oslo Ø nå de holdt på med og bygge sporene på Oslo S

Men i en tidligre tråd rundt denne trettenulykken så kom de frem at de var en gullkalv også på Hamar, men den var av en annen type eller gikk denne også med dampmaskin og hvor mange slike kraner hadde NSB/Jernbaneverket

I dag brukes de vel innleid mobilkraner nå noe skal løftes

Jan Erik

Jeg så den en gang på Kjelsås stasjon i slutten av 50-årene eller tidlig 60-tall. Den ble trukket av 32a nr. 288 og skulle til Hakadal for å løfte noen vogner som hadde sporet av.

Steike fine bilder!

En av disse kranene var med på oppryddingen etter at sørgående persontog sporet av ved Fron 7. juli 1972. Det var en tråd på gammelforumet rundt dette – Thor Bjerke la ut noen bilder der kranen er avbildet. Den tråden er jeg ikke i stand til å søke opp...

Noen som vet om det var Xk 1270 "Gullkalven" eller Xk 1271 som tok løftene ved Fron den gangen?

mvh
Kjell

Thor har lagt ut mange tøffe serier!
denne var også tøff :)
http://medlem.njk.no/forum75/forum.php?aut=1&modul=innlegg&innl=60403&rom=63a

og denne serien

I denne videoen så ser man Gullkalven i bakrunen

Lenke: tretten-ulykken

Forsåvidt en liten detalj, men jeg mener det er Xk 1271 (kranen som var stasjonert i Trondheim) som sees i bakgrunnen i denne filmen, ikke Xk 1270 ("Gullkalven").

Xk 1271 var naturlig nok på nordsiden av ulykksesstedet. Tidlig i flmen kan vi også se det spesielle "skapet" (eller hva det nå var for noe) som stod på enden av utliggervognen til 1271, men som 1270 ikke hadde. Utliggervognen var løftet ut på siden av sporet under arbeidet. På Thor Bjerkes bildeserie fra oppryddingen sees det samme.

Det var 1270 fra Oslo som var på Fron. Nordfra kom Gottwald-kranen til Trondheim distrikt, Xk 1301. Også Hamar distrikt hadde en slik Gottwald-kran; det var Xk 1300.

Der ja! Mange takk Thor.

mvh
Kjell

Kan det være mulig at denne krana er bygd så seint som 1958?
Den er jo håpløst gammeldags. Alt er klinka sammen. Sveising var da oppfunnet forlengst i 1958.
Hvorfor er det ikke brukt hydraulikk til f.eks. støttebein? Hydraulikk var da velkjent på den tiden, Di2 f.eks. har jo hydraulisk drift.

Åpne tannhjul, manuelle bremser på bevegelsene som skrues på. Hvordan fikk man denne godkjent av arbeidstilsynet?
Og det verste av alt, ingen av personene vi ser på bildene bruker gule reflexvester (udødelighetsvester) :)

Svar på det første: Dette var en britisk konstruksjon.

Svar på det andre: Det var den gang folk var vant med å leve med en viss porsjon risiko rundt seg, og blei ikke så blaute som de fleste som vokser opp i dag blir fordi man fra barnehagen av skal beskyttes mot det meste av fysiske utfordringer.

Jeg vet ikke hvor du har fått 1958 fra.
Xk 1270 ("Gullkalven") var bygget i 1950, Xk 1271 i 1952, begge av Cowans Sheldon i England. Det siste sier vel nok om hvorfor de ikke ble sveist men klinket - noe som forøvrig er en meget bra sammenføyningsmetode.

På den tiden var fortsatt dampdrift en aktuell driftsform for slikt utstyr. Å blande hydrauligkk og dampdrift er neppe en aktuelle kombinasjon.

Dengang var heller ikke "alt mulig" farlig, man lærte i stedet at man skulle passe på seg selv og ikke rote seg borti bevegelige deler. Ingen hadde heller funnet opp ideen om at det meste blir ufarlig bare man har på seg noe tynt stoff av bestemte farger. De fikk gjort jobben allkevel.

Selv om slike dampkraner var omstendelige og krevde en del klargjøringstid var de stillferdige og nøyaktige å arbeide med. Når "Gullkalven" løftet kunne man knapt høre at maskineriet gikk, og maskinisten kunne løfte så langsomt at det knapt var målbart.

Fra Meddelelser fra NSB Hovedstyret nr. 83 (657/4), Oslo, den 26. juli 1955:

"Kranvognene litra Rk nr. 1270 og 1271.

Jernbanens nye store kranvogner litra rk nr. 1270 og 1271 er ved flere anledninger i dagspressen blitt benevnt "katastrofekran". Denne betegnelse blir i stor utstrekning også anvendt i tjenestlig korrespondanse og dagligtale.

Uttrykket er lite betegnende for kranvognenes tiltenkte bruk, og kan særlig utad virke uheldig og skremmende når kranen nyttes i tilfeller hvor det absolutt ikke er tale om noen katastrofe.

For å unngå slike misforståelser, bør derfor disse kranvognene fremtidig i all korrespondanse betegnes "Kranvogn litra Rk nr. .....".
(I dagligtale kan "beredskapskrana" brukes)."