Ja, støvet er modellbanens verste plage og kommer inn alle steder! Jeg bruker familiens Miele og en forsats til å rense bak radiatorer. Med litt forsiktighet og lav sugestyrke er det ikke så mye, som blir vekk.
Men støv til side! Når det opprinnelige emnet befinner seg i Tyskland, minner det meg om at hvis noen skulle en tur til Stuttgart, så er det et utrolig N-skala anlegg i bygningen motsatt Stuttgart HBf ved banegårdsplasen, når man kommer ut av hovedinngangen. De kaller seg "Stellwerk-S". Anlegget gjengir Stuttgart Hbf og området omkring som det var på 1960-tallet. Gå på deres website og se hva en enkelt mann har skapt gjennom noen år. Det er utrolig! Detaljeringsgraden er helt nede på inskripsjonene på gravstenene på gravlunden!

Jeg bruker en liten håndholdt Ryobi med batteri. Den suger ikke så kraftig og har ikke pose, du kan tømme innholdet ut og få tak i bortkomne Preissere.

Den historien har flere sider, blant annet har jeg lest at Wolfgang Frey ble så fokusert på sitt livsverk at han glemte å ta vare på helsa. Han døde i 2012, bare 52 år gammel.

Lenke: Eine Festung der Einsamkeit

Det er vel det, som gjelder i de fleste sammenhenger. Når en interesse fortrenger alt annet, forsvinner likevekten og harmonien. I hvert fall sett utefra. Under alle omstendigheter er det imponerende hva Wolfgang Frey klarte å utrette i løpet av det korte livet. Noen sosial kjekkas var han neppe. Hele hans tilværelse var jo sentrert omkring jernbanen, - både på arbeidet og i fritiden. Likevel kan vi ikke konkludere at MJ medfører et kort liv. Hovedparten av dem jeg møter i MJ, eller hobbyforretninger er over 60 år og stadig rimelig velfungerende i begge ender samt de øvre ekstremiteter (hendene). Til gjengjeld tynger ikke formuen i lommene. Heller ikke her!