Jeg var med på å legge det sporet HaWa-vognene står på på bildet.

Jeg maste igjen og igjen i huset vårt (der det tidligere hadde vært bensinstasjon) at alt av bolter og ledd i understell og boggier måte settes inn med olje, gjerne brukt motorolje som jo er billig, men forgjeves.

Hvor ille det kan gå opplevde jeg med HØKA-tilhengeren i Trondhjem som jeg var litt med å sette i stand. Vi måtte få vogna "rullbar" og alt stod i rust. Bremsesystemet ble tatt av, men strekkfiskene som ble benyttet til å etterstramme for bremseklossenes forbruk satt dønn fast.

Vi jobbet på verkstedet på Øya (tror jeg) og fikk låne gassbrenner, satte strekkfiskene i skrutsikke og varmet opp strekkfiskene til de var lett glødende og dro det vi orket, og fra hverandre kom de! Så var det å låne gjengelærer og gjenge opp stekkfiskene og boltene, smøre og sette sammen igjen. Riktig bra ble det. Jeg mener arbeiderne i sporvognsverkstedet ble litt imponert, de så nok på oss "tussiaster" som teoretiske akademikere og romantikere uten noen praktisk erfaring. Sporveishistorisk Forening har vist hvor mye en liten entusiastisk gjeng kan få til. Imponerende hvor mange kjørebare vogner det er i Trondhjem!

Jeg håper LTF regelmessig smører opp, fjærer, understell og boggier på alle bortsatte vogner. Olja trenger inn litt etter litt og det er brae å pøse på regelemssig. Da kan det i en fjern framtid bli mulig å få vognene "rullbare" igjen.

Måtte være en utmerket pensjonistjobb for en med god kompetanse? Han vil garantert få dekket utgiftene til smøremidler.