En av gledene ved å ha tjeneste i trafikken på UHB er å snakke med de reisende som er positive og nysgjerrige på det vi driver med. Et spørsmål jeg ofte får er om jeg får noe for det, og da mener de penger. Det virker kanskje litt rart å bruke søndagen på noe som gleder fremmede uten at det merkes i lommeboken. Jeg pleier å svare at det er givende å gi andre en unik reiseopplevelse, og det er svært tilfredsstillende å gjennomføre en driftsdag sammen med annet personale. Jeg pleier også å spørre om vedkommende har en hobby, og da får jeg ofte svar som seilbåt, motorsykkel, snekring på hus og hytte osv. Da spør jeg om de får noe for det (penger). Svaret er selvfølgelig nei. Så det er mye ledig kapasitet der ute som museumsbanene kunne nyttiggjøre seg hvis man kan bli flinkere med å gå ut med at det er faktisk svært givende å få til noe sammen med andre mot et felles mål i stedet for å bare jobbe for seg og sitt og dyrke det.

Når de reisende du har kontakt med svarer: "- seilbåt, motorsykkel, snekring på hus og hytte osv", er vi på privat grunn. Det sentrale er i stedet å finne mennesker som har glede i å yte for ANDRE, og dermed fellesskapet. Dernest kommer hvilken faglig interesse du følger deg hjemme i (f.eks. jernbane). Jeg har forhørt meg litt omkring i egen familie om interesse for fellesskapet, men der er det dessverre nokså tomt. Er vi i ferd med å miste FELLESSKAPET?

Ja, Hohle snakker jo med mennesker som er på privat grunn. Men jeg er sikker på at samtalen, i tillegg til å være hyggelig, har som mål at de med private hobbyer kanskje kunne bli med i et fellesskap. Når de får tenkt seg om. Men da må de som tar i mot dem, gjøre det med åpne armer. Forslå f eks at hvis du kommer på mandag kl x, så skal jeg være der for å vise deg rundt og introdusere deg for de andre som er der. Så mange ganger jeg har gruet meg til å komme på nye steder med ukjente mennesker. Særlig som ung, det blir heldigvis mindre med alderen. Men terskelen har vært høy mange ganger.

"Er vi i ferd med å miste FELLESSKAPET."
Tror det ligger mye her. Husker sammenkomster i nabolaget jeg vokste opp i, på St.Hansaften f.eks med hele nabolag og stor bålbrenning på en stor lokal fotballbane. Veldig morro den gangen som var sent 80- tidlig 90-tallet for meg. Det lokale velet nå prøvde å dra i gang noe lignende for noen år siden, knapt noen som møtte. Lite interesse for å holde på med slikt fellesskap for tiden.
Og hvor mange ganger kjører man veterantog på det nasjonale nettet? Når jernbanemuseet nå avlyste en kort tur fra Elverum til Hamar, pga for lite billettsalg i forkant, så tyder det jo på at ikke museet er interessert i å uansett kjøre noe tog for fellesskapet heller.
Og det er ikke noe som bidrar til å gjøre det lettere å drive med det rundt storbyene heller. Det er jo ikke noen i systemet som tar hensyn til veterantog lenger. Verksteder har ikke plass noen steder, det er knapt så moderne materiell har plass innendørs for reparasjon. Da må man reise langt for å drive med slikt, og det er det ikke så mange som gidder..

Jernbanemuseet er ikke spesielt flinke til å annonsere turene sine. Men dette blir jo litt på siden av denne trådens tema.

Det er ikke bare mørkt. Sjøldyrking er i vinden som aldri før, det står pallekarmer overalt, og kolonihagene har ventelister i 10–15-årsklassen. De som får seg en parsell, er selvsagt lykkelige, og med på fellesskapsaktivitetene (loppemarked, fellesarbeid, høstfest). Flere av hagene har søndagskafeer, nå har også vi på Etterstad begynt med det (siste søndag i måneden, noe er enn det har vi ikke folk eller lokaler til).

Innen NJK har vi jo fått tilskudd som Bm.66-gjengen, Notoddingene og nå også Flekkefjordbanen. Ofte er det ildsjeler som "tar tak", da er det fint/lønnsomt/supert om det kommer nok folk til så ikke vedkommende brenner lyset sitt i begge ender. Ingen konkret kritikk av noen eller noe her, jeg tenker bare at det er sånt som lett kan skje. Notodden klarer seg bra, det gjør pgså Bm.66-folka også. Flekkefjordbanen er nok på rett spor også.
Men at vi må "treffe" folk, det er evig sant.

Det er hyggelig at du nevner oss som jobber med BFM 66.01 som et godt eksempel på nye tilskudd innen jernbanerelatert museumsarbeid. Vi setter stor pris på NJK sitt fantastiske arbeid med å ta vare på både materiell og museumsbaner i Norge. I denne sammenheng er vi som jobber med BFM 66.01 ikke underlagt NJK, men en selvstendig organisasjon. Når det er sagt, er vi på ingen måte heller konkurrenter til NJK. Vårt eneste formål er å jobbe med BFM 66.01 og ingen ting annet. De fleste av oss er selvsagt betalende medlemmer av NJK og håper vi dermed bidrar til å støtte NJKs viktige arbeid.

Dere får ha meg unnskyldt. Jobben dere gjør er ihvertfall fantastisk. Et arbeide det står stor respekt av!
Med ærbødig hilsen,