Jeg må protestere på begrepet skinnepussing! I Bergen utføres som i de aller fleste tyske sporveisbyer relativt hyppig skinnesliping. I Oslo utføres sliping i form av reprofiliering. Reprofilering er på 14 år utført én gang i Bergen. Og de som har reist med Bybanen vet at det ikke finnes mye riffeldannelse her i byen. Se link for sporvedlikehold i Hannover. Der finner en også et bilde av 901 Sliping Beautys søster.

Lenke: Slik vedlikeholdes sporveisspor

Joda, jeg er godt kjent med at en bruker ordet skinnesliping om begge deler. Ordet skinnepussing ble nok innført for å skille den daglige vedlikeholdsslipingen fra reprofileringen.

Skinnepussing er et dårlig ord. Sporveien bruker ordet skinnesliping. Reprofilering eller skinnehøvling kan være den "tyngre" varianten.

Jeg har begynt å se etter riffeldannelse på trikkeskinnene i Oslo og det er mye så en slipevogn eller to er etterlengtet.

Kall det hva du vil, men hensikten med den daglige slipingen er å fjerne begynnende rifledannelse uten å bryte gjennom den harde overflaten.

Sannsyligvis vil en nok ikke trenge mer enn en vogn til dette når SL18 blir enerådende. På Sl18 er det ikke gjennomgående aksler som genererer mye av riflene - også på noenlunde rette strekninger.

Det heter skinnesliping! Skinnepussing er slikt Max Mekker holdt på med :D Skinnesliping av et sporveisnett kan sammenlignes med våtsliping med smergel. Slipesteiner tilpasset stålkvaliteten i skinnene presses med stor kraft ned mot skinnehodet og kjøles med store mengder vann. 901 Sliping Beauty rommer 12000 liter vann. Innimellom på en sliperunde må en ut og banke løs smeltet stål som har stivnet rundt steinene. Det blir fort noen hundre gram. For å gjøre jobben enklere har 901 cruisekontroll på henholdsvis 15 og 30km/h. Og for å unngå at steinene hekter i sporveksler kan steinene løftes på den ene eller den andre siden. Jeg vil mene at det 14 år gamle sporet mellom Byparken og Nesttun holder en langt høyere standard enn en hvilken som helst delstrekning i Oslo-nettet.
901 har garantert betalt seg for mange år siden.

Foto i 2012: Hans-Ole Sveia.
Fra NJKs database.

Oslo hadde den "på hånden", men valgte å avstå fra tilbudet, og det gikk til Bergen. Det er ytterst sjelden at den type vogner selges, og det er trolig denne eneste som har vært til salgs i dette århundret. Etter Tysklands samling ville Leipzig tenke nytt og kjøpte denne som har nære slektninger i Vest-Tyskland. Men Leipzig kjøpte bare eneste konvensjonell leddvogn. Leipzig hadde hundrevis av Tatra-vogner og gikk deretter over på lavgulvvogner. Den ene leddvognen ble en særing, og man valgte å sette slipeutstyr på Tatravogner som man fortsatt har mange av. Dermed ble denne vognen lagt ut for salg.

Det er ikke helt presist NCA. Hovedproblemet med 5090 var at den var 10 cm for bred. Det gikk nok litt fort i svingene da de fikk fikk finansiert denne vogna etter die Wende. Bedre ble det ikke av at den fikk en prototype SIBAS traksjonsutrustning. En generasjon etter trondheimstrikkene. Bybanen AS skrotet Siemens-utsrustingen før leveransen og fikk installert tsjekkisk Cegelec-elektronikk. Glimrende utstyr! Omtrent det samme som en finner i en rekke Göteborgtrikker.