Hunting er forsåvidt en form for resonans, men det har ingen sammenheng med ubalanse i hjulene.

AHA! Dette kjenner jeg til fra gamle dager, men jeg har overhodet ikke tenkt på at det fremdeles kan være et problem.
Husker jeg riktig var 'medisinen' å unngå helt rette strekninger, men alltid ha meget svake kurver slik at hjulene fikk stødig anlegg mot den skinnen som i øyeblikket var ytter-skinne?
Hvordan ser 'medisinen' ut i dag?

I dag bruker man dempere for å redusere tendensen til hunting.

Dette høres jo vel og bra, men hvor er det man bommer når huntingen (hvis dette er problemet) likevel er plagsom i enkelte tilfeller?

Når de har fastsatt toleransekravene til sporvidde og hjul har man gjort noen antagelser, som for eksempel at sporet ikke kommer til å ligge tett på toleransegrensene over en strekning på 18 km med rettspor.

Det viser seg at betongsviller krymper litt i løpet av herdeprosessen, og isolasjon til sporfelt gjør sporet litt trangere, så den antagelsen stemmer ikke. Helt nytt spor kan faktisk ligge helt på toleransegrensen over hele lengden med nytt spor.

Løpeegenskapene til et skinnegående kjøretøy er avhengig av et samspill mellom bane og kjøretøy, og både sporet (banen) og hjulprofilet slites over tid. Et uslitt kont hjulprofil går nok best på et ideelt spor, men slitasjen på hjulprofilet blir veldig konsentrert og krever hyppigere dreiing.

For å utvide intervallene mellom dreiing vet jeg at det blant annet i Norge er gjort forsøk med å dreie hjul til et mer konkavt (slitt) profil.

Dessuten må man huske et togene kjører både på nye og gamle baner og de gamle tradisjonelle banene er mer kurverike og gir andre slitasjeforhold. Baner med mye stigninger og fall, Sørlandsbanen og Gjøvikbanen og Bergensbanen i kombinasjon med mye kurver kan også påvirke slitasje på hjul og skinner.

Et litt spesielt forhold er skråstillinga av skinnene på norske baner brukes en skråstilling på 1:20 på skinnene i forhold til sporplanum. I Europa ellers brukes 1:40. Jeg vil anta at det kan være kurverikheten på norske baner, samt at man tillater større hastighet i kurver enn enkelte andre land, som gjør at man har øket skråstillingen. Noe svar på det kan ikke jeg gi.

Men for nye baner i Norge som ikke har mye kurver hadde kanskje 1:40 vært bedre, men her må en huske at de fleste tog kjører både på nye og gamle baner, og det er greit å ha enkle standarder så man slipper å ha spesialløsninger for sviller, underlag og befestigelsesmidler.

Terje

Lenke: Hunting oscillations