Nå er det vel oftest slik at gamle konstruksjoner ikke er så utnyttet som mer moderne konstruksjoner. Erfaring er at mange gamle stålkonstruksjoner har mye mer reservestyrke, enn mer moderne design -som ofte er mye mer optimalisert med henblikk på styrke og vekt for å holde prisen nede.

Jeg er enig i at gamle bruer er «overdimensjonerte» i forhold til moderne bruer, og at mye av årsaken til lang levetid ligger der. Samtidig vil jeg påstå at man skal lete lenge etter en konstruksjon som er så optimalisert som f eks Paulen bru på Setesdalsbanen. Hver eneste stav har tverrsnitt tilpasset de aktuelle kreftene, og det er det vanskelig å oppnå uten å kunne legge ett, to eller flere lag med plater slik som i en klinket konstruksjon. I en sveist konstruksjon kan man også bruke ulike tykkelser, men da blir det mange sveiste skjøter og steder hvor utmatting kan starte. Jeg er spent på hva de har funnet ut om brua på Hell.

Betydning har det også hvordan bruene er blitt vedlikeholdt og måten reparasjonenr er blitt foretatt på. For eksempel vil rust svekke konstruksjonen. Det samme er tilfelle ved feil reparasjonsteknikker.

I forbindelse med sveiste konstruksjoner så er det som du sier mange og lange sveiser i mange tilfeller. For å råde bot med utmatting så tyr vi ofte til designer av skjøtene i forhold til erfaringsbase koblet levetidskrav etc. Brå og brutale tverrsnittsendringer i en sveiseskjøt er en god kilde for utgangspunkt for utmattingssprekker.
For en del år siden var jeg med på en levetidsvurdering av en sveist plate boks for en kranbro. En av de ekspertene som var med der hevdet litt spøkefullt at i dag så var det omtrent slik at maligstykkelsen tellte med i den endeligs styrken av gjenstanden. Ting er ofte pint ned for å få redusert masse og pris, men fremdeles ha den definerte/ønskede levetiden.