Flotte bilder fra CF Salicath. Reinunga vokterbolig er ikke lett tilgjengelig. Jeg husker en bratt sti fra Rallarveien ved Reinungavatnet og opp til munningen av Reinungatunnelen. Tidligere gikk det en overbygd trapp videre opp til boligen. Snøskjermene fra tidligere tider er borte, men til gjengjeld er det kommet opp solide rashindre av stålskinner. I Nordahl Griegs dikt "Nattoget" legger han forøvrig inn en strofe om "snøras ved Reinunga". Reinungavatnet er regulert et par meter (jf. Hegnas innlegg), ved en demning litt nedenfor det naturlige utløpet. En sjelden gang er det ikke overløp i demningen, jf. bilde (gammelt og litt uklart).

Kan bevitne at stien opp er bratt og tung. Det var strålende sol og vindstille den dagen jeg var der, så svetten rant. Men skal sies stien var godt opparbeidet, med solid underlag og trapper opp selve fyllingen. Stien endte på gresset på oversiden av vokterboligen.

September 1993. (Reprise)