SL95 slår selv HaWa-trikkene ned i støvlene når det gjelder "kampen om" å være Oslos dårligste trikkeleveranse. HaWa-vognene hadde store problemer med motorene og de krevde en stø hånd på kontrolleren for å slå "rene kontakter" for å ikke å få overslag og tull. Etter at alle motorene var viklet om antar jeg at HaWA-vognene ikke hadde så mye tull i trafikken, men det var HaWA-vognene ejg tenkte på som kunne konkukrrert med SL95 om "Oslos verste trikkeleveranse".

I 1974-1975 da jeg var med på å pusse opp grønntrikktilhengeren 221 til 100-årsjubiléet, jobbet det eldre elektrikere på Sagene som blant annet tok vedlikeholdet på alle rangér- og plogvognene (SS og Union).

Jeg var med en gang de tok kontrollerpuss på en SS-vogn og jeg ble overrasket over hvor hardt de dro opp kontrolleren under prøvekjøringen ute på tomta etter "kontrollerpussen". Elektrikeren dro kontrolleren rett opp på halv fart og like etter start rett rett opp til full fart. Jeg spurte om dette og elektrikeren sa at dette skulle en tom vogn tåle uten at takautomaten (strømreléet) falt. Han ville også ha mye strøm for å sjekke at kontakfingerne i kontrolleren var stilt riktig.

Jeg tenkte ikke da på at han sikkert hadde jobbet i mange år også med HaWa-vognene og jeg kunne spurt han om problemer med både motorer og kontrollere på HaWA-vognene, men slik er jo ungdommen. Jeg var 21 i 1974 og helt fersk vognfører og jeg fikk "lappen" på Gammel vogn 21.09.1974.

SL79 slår selv HaWa-trikkene ned i støvlene når det gjelder "kampen om" å være Oslos dårligste trikkeleveranse.

Kjetil, kan du utdype det litt?

Ser ut til at det går litt for kjapt i svingene for den godeste Kjetil nå. Han tenker nok på SL95 og ikke SL79.

Takk for rettingen!

Da HaWa-vognene ble levert var det fortsatt materiellmangel i Tyskland og motorene fra Siemens fikk dårlig isolasjonsmateriale. Motorene havarerte derfor i trafikken og måtte vikles om i vikleriet på Homansbyen.

Siemens syntes nok at deres rykte stod på spill så de tilbød Oslo Sporveier en kompensasjon for de dårlige motorene og det ble det elektriske utstyret til Bærumsbanens vogn 401 (den første "jeep"). Det var to kontrollere, motstander og fire motorer. Når dette utsyret ble gitt til Oslo Sporveier ver jeg ikke, men det kan ha ligget på Homansbyen en stund før noen fikk idéen til å bruke den på den første selvbyggede Kolsåsbanevogn, eller det kan ha vært kontakt mellom Siemens og sporveiene slik at utsyret ble tilpasset til 401. En av de mange ting jeg aldri spurte Ingeniør Tor Lund om. Han hadde vokst opp på Homansbyen verksted der hans far var formann. Jeg mener Tor lUnd gikk av med pensjon rundt 1987 og var han 70 år gammel da, var han syv år da HaWa-vognene ble levert.

Det var Tor Lund som fortalte meg om de dårlige Siemens-motorene på HaWa-vognene og fortalte om kompensasjonen fra Siemens. Tor Lund var mye belastet i arbeidet på Ryen da han ansvarlig for alle lavspenningsanleggene i vognhaller og verksteder. Han fikk derfor svært mange oppdrag om moderniseringer av sikringsskap i hallene og koblingsskap og motorvern på verkstøymaskinene. Jeg prøvde derfor ikke å fortyrre han, men ejg angrer jo på det i dag selvsagt, han var et funn av informasjon som jeg kunne høstet mye mere fra.

Leveransebilde fra Hannovershe Waggonfabrik.

Lenke: Digitaltmuseum

D-vogn 401 var ikke den første selvbyggede Kolsåsbane-vogn - det var C-vogn 403.

Begge D-vognene ble (om)bygget av Skabo. Det var den Skabo-bygde A-vogn 30 som gjenoppstod som vogn 401 i 1943. Det var mangel på A-vognsmotorer, for de hadde bare utrangert 6 A-vogner for å avgi motorer til de 8 C-vognene. Derfor var det ikke så rart at de brukte noe annet de hadde liggende.

Vanskeligere ble det med vogn 402, for da hadde de bare to defekte A-vognsmotorer liggende. Disse ble satt i stand og så klarte de å få ut to motorer til av ymse reservedeler. Denne gangen var det en av van der Zypen-vognene - nr. 10 - som ble bygget om. Disse var kortere, så Skabo måtte forlenge plattformene. Da valgte de å gjøre den enda lengre enn 401. I tillegg måtte de benytte A-vognskontrollerne, slik at denne vognen var uten motstandsbrems, men fikk som den første på Kolsåsbanen skinnebremser. Dette skal ha vært et sett skinnebremser tiltenkt A-vognene.

Interessant å lese om HaWa vognenes problem med banemotorene fra Siemens i Oslo. Trondheim Sporvei kjøpte jo også 10 motorvogner fra HaWa med Siemens utrustning i 1921. En vogntype som fungerte godt i alle år. Ytelse 31 kW og sleperingskontroller. Man kan undre seg over så store forskjeller mellom Oslo go Trondheim her.

Den store forskjellen mellom Trondheims og Oslos HaWa-vogner lå nok i ytelsen. Oslos HaWa-vogner hadde motorer med ytelse 52 kW, og to slike ble det litt for store strømmer for kontrollerne. I Oslo var SS-vognene med motorer på 43 kW mer populære hos vognførerne enn de sterkere HaWa-vognene.