Københavns Metro er bygd ut i flere trinn, etter første leveranse som var linjene M1 og M2. Erfaringene var positive, og siden er kommet M3, ringlinjen, og deretter M4, en nord-sør linje langs Øresundshavnen fra Nordhavn til København Syd, som ligger i kontakt med jernbanestasjonen Ny Ellebjerg. Siste del mot sør ble åpnet for ca en uke siden. Fortsatt gjenstår en liten bit mot nord til Ytre eller Nordre Nordhavn.

Nytt rullende materiell er blitt bestilt basert på videreutvikling av det originale konseptet. Selve infrastrukturen er regionalt eid og driften er satt ut på anbud til Metro Service, og i det selskapet inngår Ansaldo. Det er riktig, men jeg antar driften blir godt fulgt opp av lokal administrasjon og politikere.

Jeg tror både Ansaldo og ikke minst Hovedstadsregionen er fornøyd med det transportsystem de har fått. Omfanget på nettet er vel omtrent som Oslos trikkenett, men frekvensen er hyppigere og de har mange overgangsstasjoner mot S-tognettet som på et vis kan sammenlignes med Oslos T-banenett.

Men jeg synes Københavns kollektivnett har tilrettelagt for bedre overgang mellom systemene.

Terje

Det vil være litt utrolig om Københavns Ansaldo-tog ikke har tilsvarende lyter som andre Ansaldo-tog. Min erfaring er at Ansaldo hadde fremragende folk i Italia, men at det hele haltet i kvalitetsoppfølgingen og mangel på kvalitetsoppfølgingssystem.

Etter at de ble kjøpt opp av Hitachi har de sannsynligvis måttet implementere Hitachis systemer.

Det Københavnske metrosystemets tog var så lang jeg forstår i liten grad tilpasning av eksisterende tog. Togene er sammensatt av 3 vogner med totallengde 13 m og med redusert profil i forhold til normale tog. Det var noen dørproblemer med togene i starten, men synes i stor grad løst nå. Alle stasjoner har nå plattformdører. I starten prøvde man seg uten fullt plattformstengsel og plattformdører på stasjoner i dagen, men det skapte problemer med fugler og plastposer etc som aktiverte et kontrollsystem som skulle sikre at tog ikke kjørte på personer i sporet ved stasjoner.

Driften er fullautomatisert og driftes ikke med alle nykker fra individuelle førere.

Dessuten er togene konstruert samtidig med infrastruktur og kontrollsystem og TÜV Rheinland hadde assessoroppfølging av design, delvis i samarbeid med DNV, men assessering av togene og kontrollsystemet var det TÜV Rheinland som sto for.

Togene som benyttes er anskaffet i ulike versjoner basert på samme kontrollsystem, men også her kan det være noen endringer for linjene M1og M2 er ett system og M3 og M4 et annet og disse har ulike depoter og togparker.

Om de også har ulike kontrollsentre er jeg ikke sikker på.

Terje

Fullautomatiserte metrosystemer etter modell av København Metro er blitt et viktig produkt for tidligere Ansaldo/Hitachi Rail Italia etter Hitachi sin overtakelse av Ansaldo.

En viktig bakgrunn for suksessen til Københavns Metro kan også være at at Ansaldo også hadde drifts og vedlikeholdsansvar for system og tog fra starten, og prosjektering av togene fulgte konstruksjonen av kontroll- og signalsystemet for banen.

Flere av de andre banene Ansaldo/Hitachi Rail i Italia har bygd i ettertid følger samme konsept.

Terje

Lenke: Hitachi Rail Italia, Driverless metros