Da et 73B-sett ble stående i flere timer utenfor Göteborg C for 15 - 20 år siden endte det med at passasjerer knuste vindu. Dvs. benyttet nødutgang-funksjonen hvoretter vinduet knustes i pukken.

Den hendelsen husker jeg godt, det var jeg som tok vinduet. Folk begynte å bli dårlige, noen var hissige. Dørene ble åpnet på ene siden av toget og i vår vogn ble døra bevoktet av en fører fra Cargonet. Der skulle ingen komme for nær. Det var en stor asfaltert plass bare 15 meter unna, med kun et spor og et gjerde imellom. Med panoramavinduet borte fikk vi såpass trekk inn at gemyttene roet seg.

(Jeg ville forøvrig gjort det igjen)

Helt enig. Det er mye farligere å dø av heteslag og mangel på luft enn å gå noen meter i pukken. Jeg har også opplevd spontanevakuering i Sverige, rett utenfor Malmö C for ca. 15 år siden. Det var et strømløst og fullstendig overfyllt X31 som etter en times tid uten antydning til informasjon ble ganske utrivelig. En dør ble åpnet og halvparten av gislene forlot stedet. Jeg forsto det veldig godt. Det er synd at jernbane har blitt så utrolig farlig at selv nødutganger i Blixtunnelen ikke kan benyttes.

Jeg har skrevet om det før en gang, men kan godt gjenta i denne anledning: Sommeren 1989, reise på dagtid fra Bergen til Kristiansand. Et stykke vest av Sokna stoppet morgenekspressen. Etter litt kom melding over høytalerne: Lokomotivskade, kan ta litt tid. Nytt lokomotiv er på vei fra Hønefoss, og så:

- De som vil kan gå ut av toget, men på eget ansvar og ikke langt vekk fra toget.

Det var høyt ned fra vognene, måtte hoppe over grøften med vann i og klyve over det lave ståltrådsgjerdet. Men så var det fine forhold, solen skinte, og folk fant blåbær.

Etter en stund kom et 13-lok, og da ble det en fløyting av en annen verden. Folk kom seg på toget i en fart.

Og så skjer det samme igjen i kvelding med Sørlandsekspressen ved Oggevatn. Toget stopper, etter litt melding over høytalerne: Strømmen er vekke, kan ta litt tid, skifteloket i Kristiansand er på vei for å hente oss. Og igjen:

- De som vil kan gå ut av toget, men på eget ansvar og ikke langt vekk.

Folk som gikk ut, kom imidlertid raskt på igjen. I landskapet var det en million mygg som plutselig fikk mye å gjøre. Og så kom strømmen tilbake. Loket tutet masse og vi kjørte, krysset Mak'en fra Kristiansand på Grovane.

Selvsagt var det ikke ufarlig å slippe folk ut av vognene. Det var høyt ned. Men folk hjalp hverandre, og jernbanen hadde sagt det var på eget ansvar.

Problemet slik jeg oppfatter det, er at en lar elkraftbestemmelsene trumfe annen risiko.

Det er neppe risikofritt å ta seg ut av et tog ved et ledningsfall, men jernbanepersonalet burde kunne vurdere situasjon og risiko i slike situasjoner og lede folk ut om en finner en sikker retning. Noen vil argumentere med at det er tryggere å være i toget, men en styrt evakuering er alltid langt tryggere enn en spontan evakuering.

På T-banen er det innført et krav om evakuering skal foretas etter bestemt tid og hvor eventuelle utsettelser må begrunnes. Dette ble innført etter en situasjon hvor folk ble forsøkt holdt inne i et tog i altfor lang tid, og hvor folk tok seg ut selv. Forholdene på T-banen og jernbanen er ikke like, men det burde være mulig med noe tilsvarende tilpasset jernbanens utfordringer.

- Passasjerene utsatte seg for livsfare

Lenke: Nrk.no

Men av bildet ser det da ut til at kjøreledningen henger der den skal.

Passasjerer i det havarerte toget er alt annet enn fornøyde.

Lenke: Fredriksstad Blad

Lundeby svarer.

Lenke: Fredriksstad Blad

Rullestolbruker og foreldre er også misfornøyde.

Lenke: Fredriksstad Blad

Sett fra passasjerenes, dvs. kundenes side, så har lignende situasjoner oppstått etter hvert ganske mange ganger. Og hver gang får håndteringen av slike hendelser medieomtale, med katastrofalt omdømmetap som resultat. Noen ganger grenser det til det latterlige, som f.eks. med 601 i Arnanipa tunnel etter avsporingen på Arna, da Bane NOR først etter en god stund ble klar over at det sto et tog i tunnelen.

Men det har ikke bare skjedd mange ganger; det har skjedd gjennom mange år. (Det er mer enn ti år siden jeg selv satt i et tog i Romeriksporten i nærmere fire timer.)

Det oppsiktsvekkende ved det hele er at det ikke synes å være noen som tar ansvar for å etablere rutiner eller beredskap for å håndtere slike situasjoner. Om det eventuelt er noe som arbeides med, så er det mislykket fordi det samme gjentar seg akkurat som før. Og når attpå til passasjerene, dvs. kundene, kritiseres for på egenhånd å finne løsninger for å komme på do, topper det det hele. Det er noe galt med holdningen til og synet på kunder når man mener at de kan stenges inne i timevis på et varmt tog uten ventilasjon eller tilgang til toalett.

Beredskapen var tidligere at materiellet var utstyrt med jordingsstenger samtidig som personalet ble opplært i riktig bruk av utstyret. Inkludert praktiske øvelser. Da kunne personalet selv utfør jording av kontaktledningen og deretter iverksette evakuering.

Men så bestemte noen at jordingsstengene måtte bort og at personalet heller ikke trengte noen opplæring.

Der er vi i dag. Skjer det noe må man nå vente på at personalet fra Elektroavd. rykker ut. Dette kan ta sin tid.

Har man vurdert inn i regnestykket kundemissnøyen som øker ved at evakuering av tog forsinkes. At folk holdes som gissel i tog i mange timer på det sentrale Østlandsområdet vil i mindre og mindre grad aksepteres av kundene.

Men jeg mener også at tog bør være utstyrt med en diesel hjelpemotor eller batterikapasitet som i rimelig grad kan bringe tog fram til tilrettelagt evakueringssted.

Terje

Det er mulig at jernbaneetatene og Statens jernbanetilsyn burde sette seg ned for å komme fram til fornuftige ordninger i slike tilfeller på bakgrunn av erfaringene som en har og på bakgrunn av anbefalinger i ulykkesrapporter fra SHT de siste 25 år. Det er også føringer og erfaringsmateriale om evakuering i de siste, også eksempler på uheldige hendelser i samband med evakueringer som ble foretatt. Og da om også andre farer enn strømmen i kontaktledningen.