Når begynte det?

Oslo distrikt fikk fire type 65a med mellom- og styrevogner i 1936 til lokaltogene i retning Ski etterfulgt av fire vogner til i 1939 og ti 65b i 1941-42. De fleste var i bruk i lokaltrafikken mot Ski og til Lillestrøm, og sikkert noen i Østfold. Da elektrifiseringen fortsatte med Kongsvingerbanen og til Hamar, fikk distriktet flere type 65c og 67. Jeg har ikke sett noen turnuser som viser hvilke tog vognene ble brukt i, men det var neppe noen stor overflod av materiell før 65c og 67 ble levert. Snart ble det også behov for elektrisk materiell til Østre linje og strekningen til Jaren, men da var også leveransen av type 68 i gang.

1. juli 1957 hadde Oslo distrikt 25 motorvogner type 65, 10 type 67 og 4 type 68.

Det ble elektrifisert bare til Ljan først. Ljan hadde derfor kontaktanledningsopplegg av en annen og eldre type enn resten av Vestre linje. Ljan hadde vel også lenge egne lokaltog, som ble kalt "Tannlegen".

Lenke: Digitaltmuseum

At det ble elektrifisert til Ljan først (åpnet 9.12.36) betyr nok ikke mer enn at de åpnet delparsellene straks de var kjøreklare. For hele strekningen Oslo – Ski ble vedtatt samtidig: 22.6.34, altså drøyt to og et halvt år før de to første delene var ferdig. Neste strekning, fram til Kolbotn, ble åpnet bare en drøy måned senere (18.1.37).

Hvis vi ser på rutene rett før og rett etter disse to elektrifiseringsåpningene, så gikk de fleste loktaltogene til Ljan, noen få til Kolbotn og noen til Ski. Etter ruteskfitet 22. mai 1937 var det ingen lokaltog som snudde på Ljan, men en rekke på Kolbotn. Elektrifiseringen ser derfor ut til, i hvert fall delvis, å være begrunnet med å kunne kjøre lokaltog lenger enn til Ljan, høyst sannsynlig med samme forbruk av personell og materiell ved overggangen fra damp til 65-sett.

Reststrekningen fram til Ski ble ferdig elektrifisert flrst 24.9.1939. Elektrifisering av hele Vestre linje (Ski – Kornsjø) ble vedtatt 20.4.1936 og fullført 11.11.1940 med strekningen Sarpsborg – Halden. Også på den lange strekningen ble delstrekningene åpnet parsellvis.

I anbudsforespørselen for de fire første 65-vognene til strekningen mellom Oslo og Ski, var det spesifisert at togene med ti underveisstopp skulle kunne kjøre på 35 minutter, og etter fem minutters opphold returnere. Settene skulle også kunne brukes i lokaltrafikken til Lillestrøm og Asker med en tilkoblet togvekt på 70 tonn. Settene ble først tatt i bruk mellom Oslo og Ljan, som Svein skriver.
Endret 7.7.: Tastefeil "25 minutter" rettet til "35 minutter".

til strekningen mellom Oslo og Ski, var det spesifisert at togene med ti underveisstopp skulle kunne kjøre på 25 minutter

25 minutter var det som ble mulig først når 69-settene kom. Men lokalstrekningen hadde vel noen flere stopp enn 10?

Beklager, men der har jeg tastet feil. Det skal være 35 minutter, ikke 25. Kilden sier også at de 10 stoppene var beregnet til 20 sekunder hver.

Ti underveisstopp stemmer nok? I dag er det 12.

Rosenholm, Solbråtan og Vevelstad er nyere. Bekkelaget er borte.

Fint. Da faller det hele på plass etter Thors korrigering til 35 minutter.

I mange år ble det kjørt mellomavganger bare til Kolbotn. Halvtimesfrekvens til Kolbotn og timesfrtekbens til Ski. Litt flere til Ski i rtushtiden. Disse snudde i spor 2, midtsporet.
På dette bildet ser vi for øvrig endebutt for det tidligerte pakkhussporet helt til høyre. Dette må ha forsvunnet på et tidlig tidspunkt.
Kolbotn er nå igjen i støpeskjeen. Midtsporet skal fjernet, og det skal anlegges ny ytterplattform for hovedspor Oslo-Ski-Sandbukta. Dermed blir man kvitt den bratte trappa opp til dagens mellomplattform.

Lenke: Digitaltmuseum

Fra denne vinkelen ser vi begynnelsen på godshussporet.
Butikken i bakgrunnen ble revet på slutten av 1960-tallet for å gi plass til det nye Sentrumsbygget. Et butikksenter i betong. Nå i 2024 er også dette bygget blitt utdatert, og riving forestår.

Lenke: Digitaltmuseum