Spennende skal det bli å se, som du sier. Men en tur med toget opp og ned til Bjorli i dag tiltrekker seg neppe like mye oppmerksomhet som da NJKs damplok med trevogner kjørte der. Det var en livlig aktivitet bare å delta på togreisen, hode ut av vinduet, med skifting og damp og masse uvante lydinntrykk.
Det var således ikke så passivt å delta på de turene for turister. Og for oss som liker tog- helt supert. Men vi er i mindretall, ikke å glemme. Tar en liten reprise med noen bilder.

Ser Golde Train markedsfører seg som om all aktivitet ligger under deres paraply, uvisst hvorfor. Men turistene vil ha en destinasjon hvor det er noe å gå i land for å bese og for å strekke på bena. Men om toget frister mest oppe i dette gjenstår ennå å se.
Kristiansand har jo Dyreparken, Setesdalsbanen og nå også Kanonmuseum etter at et nybygg med ordentlige toalettfasitlister og tilhørende salg av mat ble oppført. Men like fullt er byvandring populært, 'posebyen' virker eksotisk tiltrekkende og nå også Kunstsilo etter Tangen fikk dette mesterstykket opp og gå.

Selv om Dag omtaler NJKs opplegg som minneverdig og imponerende, fikk jeg et bestemt inntrykk av at det også var slitsomt, lange dager og lang reise til og fra uten at hverken NJK eller personalt fikk mye kompensasjon for slitet.

"Selv om Dag omtaler NJKs opplegg som minneverdig og imponerende, fikk jeg et bestemt inntrykk av at det også var slitsomt, lange dager og lang reise til og fra uten at hverken NJK eller personalt fikk mye kompensasjon for slitet."

Den kompensasjonen vi fikk, var å oppleve museumstogkjøring i verdensklasse. Jeg antar uten videre at de aller fleste av våre folk som deltok, spesielt de som fikk gjøre tjeneste på lokomotivet, sitter igjen med minner fra denne tjenesten som de vil tenke tilbake på med glede, resten av livet. Men det gikk voldsomt mye tid med til å holde dette igang, både for kjørende personale, og for oss som organiserte det hele, og den økonomiske kompensasjonen sto ikke i noe rimelig forhold til dette.

Takk og pris for at jeg kom meg opp i Rauma før kjøringen tok slutt.

Og ett er sikkert, ingen - absolutt ingen vil glemme dette storslagne toget, lite som det ble i denne naturen, dette pulserende toget som forsterket inntrykkene og skapte slik sterk kontrast.