Som jeg skrev i startinnlegget: "for å konkurrere med fly Gardermoen-Kastrup må det bygges dobbeltspor Halden-Vänersborg, tunnel Helsingborg-Helsingør og ny lyntogtrasé Göteborg-Helsingborg frikoblet fra regionaltrafikken".
Dette sitter nok langt inne, men nå får vi avvente og se hva EU-prosjektet som skal legge fram konkrete planer for Oslo-København på 2:20 legger fram i 2011 først.
Det mest realistiske for Oslo-København er en 3-trinnsstrategi:

Trinn 1 - ASAP (trolig 2015): 3:30 til Göteborg og 7:15 til København: Forutsetter gjenåpning av direkteruten Oslo-København og gjennomføring av nevnte tiltak i Halden. Disse er geniale og du må snarest få Enger til å prioritere det.

2. Trinn 2 (trolig 2030): 2:45 til Göteborg og 5:20 til København. Bør være oppnåelig med innkorting Råde-Sarpsborg og dobbeltspor hele veien Göteborg-København?

3. Trinn 3 (trolig 2050): 1:10 til Göteborg og 2:20 til København. Krever ny bane hele veien. En mer edruelig løsning er ny bane Halden-Öxnered, Göteborg-Helsingborg-Helsingør-København, og akseptere at man bruker 2010-tallets baner Oslo-Halden og Öxnered-Göteborg. Da ender vel reisetida kanskje på 1:45 til Göteborg og drøyt 3 timer til København.

FAREN, er imidlertid at de billige og innlysende ASAP-tiltakene koker bort i kålen, mens det oppstår en krig mellom nøkterne Trinn 2-tilhengere og visjonære Trinn 3-tilhengere, fordi tilhengerne av Trinn 3 ser på Trinn 2 som bortkastet fordi man tenker for smått, og ikke går i krig med flytrafikken.

Ikke har jeg greie på det, og burde la være å debattere, men av og til fristes jeg til å spise kirsebær med de store.

For å si det enkelt, er min mening at vi må bruke de togene vi har. Hvis vi i teorien regner med at regjeringen følger folkeviljen, vil den bygge ut jernbanen hvis befolkningen søker til toget i stedet for å kjøre bil. Dersom dagens bilbruk fortsetter, vil jernbanesatsingen begrense seg til årlig reviderte nasjonale transportplaner.

Vi kan mene hva vi vil, men Arbeiderpartiet er akkurat like opptatt av grasrot og populærpolitikk som den Fremskrittspartiet kritiseres for. Ingen regjering finner grunnlag for å gjøre noe som ikke befolkningen viser at den vil.

Opprett gjerne lobbygrupper sammen med dem som er næringsmessig engasjert i jernbanen.