I riktig gamle dager, dvs. på 50-tallet, ristet toget så forferdelig at is og snø aldri fikk anledning til å samle seg opp under toget. Dette skyldtes selvsagt at helsveiset spor med tilnærmet vibrasjonsfri kjøring ennå ikke var oppfunnet.

Så noen fordeler var det med togdriften før i tiden også.
Men det er kanskje ikke for sent å gjenopprette noen strekninger med lasket spor?

Odd
i litt bakstreversk modus

For min del tror jeg forklaringen på forherliggjøringen av tidligere tider er dårlig hukommelse. Det var masse problemer med skinnegående materiell også før - kanskje mer. På midten av 60-tallet var det f.eks. noen vintere med elendig regularitet og hvor det stod frosne tog både her og der.

Imidlertid hadde NSB en langt større materiellreserve. Det var også betjente stasjoner med mulighet for å kjøre på togmelding med feil på sikringsanlegg og ved sporveksler som ikke indikerte i kontroll. I tillegg var det nok også en større aksept for at været var noe man ikke kunne gjøre noe med.

Selvfølgelig. Men selv på dette forumet bør man vel av og til kunne innvilge seg noen uhistoriske morsomheter. Jeg trodde det ble forstått.

Men selv på dette forumet bør man vel av og til kunne innvilge seg noen uhistoriske morsomheter. Jeg trodde det ble forstått.

Nå var nok plasseringen av innlegget mitt mer tilfeldig under ditt - det er opptil flere som har konkludert med at "alt var så meget bedre før".

Ellers oppfattet jeg ikke innlegget ditt så humoristisk. Det er faktisk et faktum at togene dropper snø der det rister litt ekstra, og dette kan av og til være et problem i sporvekslene. Om det skal være et argument for lasket spor får være usagt :) .

Enkelte ganger i 1970-årene var det visse problemer med 69-sett og kulde - med derpå følgende oppslag i "Arbeider-bladet" om de nye togene som ikke tålte kulda... Jeg husker en gang nevnte avis kjørte denne saken på forsida.

Materiellet utnyttes ganske godt i dag og fører til at man klarer seg med mindre materiell. Tekniske problemer blir derfor ekstra merkbare når det ikke finnes reserve som kan brukes i stedet. Hvis man regner om antall stoppende feil pr kjørte kilometer, tror jeg det moderne materiellet kommer ganske bra ut.

Henrik B

Det tror jeg også. F.eks type 73B har ekstremt få stoppende feil etter mine observasjoner. Jeg har også snakket med flere lokførere etter at jeg begynte på jernbaneskolen, og det er ekstremt skjelden at man blir stående fast på Østfoldbanen pga. materiellfeil. Det som er av feil er komfortrelatert, endel dårlige dempere, noen dørfeil og et og annet krengeproblem. Dette tar tid å få ordnet pga. at materiellutnyttelsen er svært høy.

Det samme gjelder type 71, svært lite stoppende feil der også, selv i vinterforholdene som vi har hatt en tid nå. Type 73 og 71 virker å være svært mye bedre vinterstid enn f.eks type 70 eller El18+B3/B5 vogner.

Nå har jeg pendlet daglig Fredrikstad-Grorud i 4 uker og største forsinkelse på Østfoldbanen har vært 20 minutter pga. vekselfeil på Ski. Nest største har vært under 10 minutter og snittet er omtrent akkurat i rute (siden man ofte er inne 3-4 minutter før ruta).

Type 69 på Hovedbanen er derimot stort sett 4-10 minutter forsinket og ankommer ofte Oslo S med mange færre vogner enn forutsatt.