Første ordinære tog ble ikke omtalt på NRK idag, men åpningstoget med Kongen en time
tidligere ble omtalt både i Østlandssendingen og i dagsrevyen. Og, litt av et påfunn å få
den unge dame som delte benk med kong Olav med som gjest nå, 37 år senere.

Mer i lenka nedenfor.

Men det at kong Olav gikk på ski på den måten med bikkja, var nok ikke uvanlig. Omtrent på den tida, kanskje et par år senere, gikk jeg forbi en eldre herre med bikkje på ski i Nordmarka et sted. Da jeg passerte så jeg hvem det var.

Lenke: Dagbladet om kongen på HKB i 1973 - flere bilder

Lenke: Når T-banen ruller vestover fra Majorstuen skjer det noe magisk: Den blir til en trikk.

Ser ut til at dette er et fenomen som henger igjen alle steder hvor T-banen er oppstått på tidligere trikkelinjer.

Husker dette så (altfor) godt fra min oppvekst langs daværende Lambertseterbanen, som av mange ble omtalt som "trikken", det samme om de som brukte daværende Østensjøbanen. Mon tro om det gikk et skille på sistnevnte, at "trikkepassasjerene" tilhørte de reisende t.o.m Bøler sett fra byen, og at de som reiste videre brukte mer T-bane. "Trikken" gikk jo i sin tid bare til Bøler.

Samtidig var det aldri noen som omtalte f.eks. Grorudbanen som "trikk", husker at disse reagerte når noen omtalte T-banen som trikk, de sa kun T-banen.

Under min oppvekst var det et sterkt skille mellom østlige og vestlige baner, det var som med jernbanen, en måtte GÅ et godt stykke for å reise videre (joda, det gikk både buss og ekte TRIKK imellom Jernbanetorget/Sentrum og Nationalteateret) men dette var to forskjellige verdener. De ytterst få gangene vestlige baner ble frekventert, reiste en med f. eks Holmenkolbanen, men husker fortsatt fra 70-tallet at vi reiste med "Undergrunnsbanen", dette hørtes forøvrig litt skummelt ut for et barn da...

Men det var vel slik at for den daglige bruker av vestlige linjer, ble begrepet "trikk" videreført slik som på de tidligere trikkelinjene i øst.

Ville forøvrig være interessant å høre om "trikken" levde like sterkt langs alle de vestlige banene. Holmenkol- og Kolsåsbanen har jo historisk vært trikkelinjer, sistnevnte skal tilmed fortsatt være det på deler av streknigen, men for Sognsvanns- og Røabanen har det vel alltid vært brukt store vogner a la T-banen. Var/er utbredelsen av "trikk" like sterk langs disse to sitnevnte strekningene?

Mvh Filip Nabo til Lambertseter stasjon 1972 - 1991 og siden 2004 bruker av Ellingsrudåsen st.

For oss som sogner til Holmekollbanen går skillet ikke på Majorstuen men på Nasjonaltheatret. Der stoppet den gamle Holmenkollbanen, som uten unntak ble benvent TRIKKEN. Den som gikk i bygatene het BYTRIKKEN. Derfra og videre østover er den T-bane. Det er sogar slik at jeg fremdeles tar trikken fra Gaustad til Nasjonalteatret når jeg skal til byen, men hver morgen setter jeg meg på T-banen på Gaustad. Da skal jeg nemlig til Helsfyr. Antagelig uforståelig for andre enn de som i over 60 år har sognet til denne banen. Jeg kjenner flere jevnaldrende som benytter Sognsvanns og Østeråslinjen til daglig, og de snakker også om trikken, men disse linjene har jo vært i drift som fullblods T-banelinjer lenger enn Holmenkollbanen så her er det vel mulig at T-banebegrepet har festet seg sterkere. Jeg vet i allefall at min lærerkones 1.-klassinger "mobber" henne når hun sier at de skal gå opp til Smestad for å ta trikken.

Vi kjenner vel bare merker og potter fra "Kjærringa med staven", men så vidt jeg forstår gikk kundene fremdeles i butikken og spurte etter fire merker smør i et hvert fall til ut på 50-tallet.

Vi skal nok ikke regne med at det går så veldig mye raskere med Metro. Spesielt ikke når de bytter på hva vi skal kalle dyret oftere enn hvert søttiende år, da rekker folk flest ikke å venne seg til de nye begrepene.

Ord og uttrykk kan være utrolig seiglivede. Ofte kan uttrykk være mer seiglivede enn folks forståelse av deres opphav.

Et eksempel på dette er for eksempel uttrykket "å drite på draget". Dette skriver seg fra seilskutetida, men uttrykket har levd både i damp- og motorskipenes tid. "Draget" ble vel nyttet om baugspydet i sin tid. Men dette blir vel OT. På den annen side har jeg inntrykk av at språkdebatter ofte ikke oppfattes like OT på forumet som andre OT-liknende tema. Men nok om det. Jeg tror jeg stopper her.

Husker dette så (altfor) godt fra min oppvekst langs daværende Lambertseterbanen, som av mange ble omtalt som "trikken", det samme om de som brukte daværende Østensjøbanen. Mon tro om det gikk et skille på sistnevnte, at "trikkepassasjerene" tilhørte de reisende t.o.m Bøler sett fra byen, og at de som reiste videre brukte mer T-bane. "Trikken" gikk jo i sin tid bare til Bøler.

Tror du er inne på en viktig forklaring der. For samme erfaring har jeg som tidligere beboer langs L.Ø.B. Min mor som har bodd på (øvre) Oppsal siden 1956, omtaler T-banen fortsatt som "trikken". Min far kan si både "trikken" og "T-banen". Jeg sier nok helst det siste, men kan nok også slumpe på å kalle det for trikken. Men for alle oss tre omtalte, opplevde vi Høkatog, B-tog og E-vogner til Oppsal i mange år, og de gikk i bygatene fra Etterstad og til Skøyen og Jar. Men når vi skulle til min mors gamle tante Sofie som var kokke i et herskapshus i Jegerveien på Ris med tilhørende hybel, da tok vi "Undergrunden" fra Nationaltheatret, må vite.

Men egentlig spiller det vel liten rolle om vi har flere ord på samme sak. Synonymer heter det, og er ikke sett på som en ulempe for et språk å ha.

Dette uttrykket var navnet på en trikkelinje i Oslo, men jeg har også hørt dette uttrykket nyttet om rundkjøringstogene som gikk til/fra Skien/Porsgrunn over henholdsvis Tønsberg og Kongsberg en tid.

Mens det ennå var dampdrift snakket også jernbanefolk om trikken når de mente elektriske lok.

Men dette har jeg en fornemmelse av at har vært berørt i ganske mange diskusjoner på forumet tidligere.

Artig at også Berit Okkenhaug ble invitert til åpningstoget. Berit Okkenhaug er nemlig hun som satt sammen med kong Olav for 37 år siden, den gangen nok rett så beskjeden, noe hun i dag kan ha en god og hjertelig kommentar til, gjerne sagt i tilknytning til sin boktittel "Når jeg skjuler mitt ansikt". Noen år før skrev hun boken "Når jeg ser ditt ansikt". Begge bøker er interessante fagbøker.