Det stemmer at varme og ventilasjonsanleggene også hadde spjeld som skiftet stilling avhengig av bryterstilling og reguleringen. Spjeldene satt i taket over veggen mellom hver kupé og plattform, hvor også ventilasjonskanalene for tak eller gulv delte seg, og spjeldene skiftet mellom hvilken kanal luften skulle tilføres. For oppvarming ble luften tilført gulvkanalene slik at varmluften også oppvarmet veggene under vinduene. Kanalene i tak var kun for tilførsel av "friskluft", og det var forriglet mot oppvarming så lenge friskluft ble tilført kanalene i tak. Spjeldene ble lagt om ved hjelp av trykkluft, hvor et lite stempel beveget seg i en dobbeltvirkende sylinder. Gjennom stempelet gikk det en aksel utformet som en skrue med svært grov gjengestigning, slik at når stempelet beveget seg opp eller ned, roterte akselen ca. 90° og skiftet stillingen til spjeldene med en hørbar lyd.

Styringen av spjeldene var ikke individuell for hver kupé, men la seg over likt for alle kupéer i hver vogn. Sto bryteren i stilling "sommer" lå spjeldene alltid mot ventilasjon til gulv, og de ulike termostatene kunne regulere en jevnest mulig kupétemperatur. Sto bryteren på "Sterk sommervarme" lå spjeldene alltid mot ventilasjon av friskluft i tak, og det var forriglet mot innkobling av varme. Men luften som ble tilført ble hverken kaldere eller tilført i større volum da viftene kun gikk i to hastigheter, som ikke ble påvirket av ventilasjonsanlegget. Akkurat som Roar nevner, var anleggene konstruert slik at det var når bryteren sto i stilling "vinter", at spjeldene kunne skifte stilling automatisk. Det var fortsatt forriglet mot innkobling av varme så lenge spjeldene lå mot ventilasjon i tak, også i vintertemperaturer. Det var en egen termostat pr. kupé som sto for denne omleggingen hvis temperaturen i en kupé ble noen grader høyere enn det det som var målverdien. Hver kupé blir nummerert fra front på motorvogn og fortløpende bakover, slik at f.eks. BS69A endte opp med kupé 4, 5 og 6. Termostatstyringen for varmebatteriet (varmeelementene) til hver kupé, var individuelt styrt med flere termostater. Ulike årsaker kunne påvirke at f.eks. kupé 4 fikk lavere temperatur, og kunne føles noe kald for de reisende som satt der, samtidig som kupé 6 kunne være noe varmere enn det ideelle i et tenkt eksempel her. Sørget den noe høye temperaturen i kupé 6 at denne termostaten la seg over, medførte det at spjeldene la seg over til ventilasjon i tak, samt at all varme via ventilasjonen ble forriglet fra å bli innkoblet, for å få temperaturen ned igjen, fremfor å la varmen sige ut. Dette medførte at samtlige kupéer i vognen ble nedkjølt med friskluft i tak, og kupé 4 som var kald fra før av, ble ytterligere nedkjølt sammen med de reisende som satt der. Jeg har alltid undret på om anleggene hadde fungert noe bedre om det ble benyttet stilling "sommer" om vinteren, og stilling "vinter" om sommeren.

Disse omluftspjeldene skal ha vært slik at de tok inn luft fra himlingslukene i taket på plattformene, og sørget for gjentatt oppvarming av luften i vognen for raskere oppvarming av hver vogn fra kald vogn. Skal vi tolke det Hovedadministrasjonen skrev om saken i 1980, måtte disse legges om ved hjelp av håndtak som skal ha vært plassert over noen av inngangsdørene, men bak dekselet over disse som skjuler dørsylindre og etc. Altså noe tungvint å betjene.