Jeg kom helt tilfeldig over en interessant sak i 1918. På Bergensbanen var nattogttrafikken innskrenket til to togpar i uken etter kullkrisen som oppstod i 1917. Utover sensommeren og høsten 1918 øker kravet om å få satt opp et tredje nattog.

NSB sier etter hvert at det står på noen hurtigtogslokomotiver som er forsinket fra produsenten, tre i tallet. Jeg er ikke sikker på hvilke tre lok dette kan ha vært. Mulig det er 30a 316-318. Disse ble i hvert fall levert til Bergensbanen seint i 1919. (Det tredje nattoget ble kjørt fra 15. desember 1918)

Uansett var Thune produsenten, og den 21. november 1918 intervjuer Bergens Tidende sjefen på Thune. Han sier da at årsaken til at lokene er forsinket, er at de ikke har fått levert hjul fra utlandet.

Imidlertid har de gått i gang med å lage hjul selv. Slike har aldri vært produsert i Norge før, sier han, og det har tatt litt tid.

I 1918 har det vært lokproduksjon i Norge i gode 20 år, men var det virkelig sånn at de norske fabrikkene ikke kunne lage hjulene selv?

Eller kan det være akslingene det er snakk om? Jeg ser i styreprotokollene til NSB at de selv i 1918 driver og forhandler med tyske leverandører om hjulakslinger til vogner.

Det var helt vanlig at lokfabrikkene i inn- og utland kjøpte store støpejernsdeler fra stålverk. De færreste lokfabrikker hadde mulighet til slik produksjon.

Slik tror jeg det også er i dag. Visstnok er CAF den eneste materielleverandøren som produserer sine egne hjul og aksler, men det er jo fordi de har et eget stålverk i Bessain.

Hjulstjernene på lok 236 er i alle fall stemplet Krupp. Det dog neppe lokets originalhjul. Så vidt jeg husker er de stemplet 1908 eller 1909.
Jeg mener at flere av de andre damplokene som har vært i bruk som museumslok også har hjul som er stemplet Krupp.

Å støpe hjulstjerner er antagelig mer krevende enn mange andre ting fordi det må unngås spenninger.

Hjulene til 225 ble levert fra Bochumer Verein für Bergbau und Gußstahlfabrikation. Etter at en av 225s veivtapper løsnet 23. desember 1911 ble firmaet svartelistet av NSB. Den svartelistingen var det også andre som fikk med seg, og de fikk alvorlige problemer frem til 1. verdenskrig.

Hjulaksler og eikehjul krever god kontroll og nøyaktighet under produksjon. Tyskland med sin velutviklede stålindustri kunne produsere høykvalitets deler. Krupp var stor og produserte ikke bare jernbanemateriell, men også mye til skipsindustrien og våpenindustri.
Bildet viser drivakslen til 255. Der står det stemplet inn: individnummer; firmannavn med logo, Friedich Krupp; produksjonsår, 1913; og produksjonstype.
Tiegel Stahl er støpestål. Om det er formstøpt eller i tillegg formsmidd vites ikke. Lengde er 1700 mm og diameter maks 200 mm.
Hjulstjernene er også produsert av Krupp. Jeg regner med at sammenstillingen også ble gjort hos Krupp og ferdige hjulsatser ble levert til Hamar.